310.01 Vannkvalitet
310.01 Vannkvalitet
Vannforekomster og krav til vannkvalitet
Vann dekker over 70 % av jordens overflate, men bare 3 % er ferskvann. Av dette er over 2/3 bundet som is, og derfor kan mindre enn 1 % av ferskvannet nyttes til mennesker, landbruk, industri, dyr og planter. Ettersom vann er helt avgjørende for livet på jorden, er vannet vår mest dyrebare ressurs og bør behandles deretter. I Norge kommer mesteparten av drikkevannet fra innsjøer (overflatevann), mens resten kommer fra borehull (grunnvann).
Drikkevann
Et sunt og godt vannmiljø er en forutsetning for god livskvalitet, og drikkevann regnes som vårt viktigste næringsmiddel.
Krav til vannkvalitet finnes i Drikkevannsforskriften og i krav fra Helsedepartementet via Mattilsynet.
Drikkevannsforskriften
Drikkevannsforskriften er den sentrale forskriften på drikkevannsområdet. Formålet med forskriften er å beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge (Drikkevannsforskriften § 1,
FOR-2016-12-22-1868).
Helsemessig trygt drikkevann kan sikres på mange måter. Det er de som er vannverkseiere, eiere av enkeltvannforsyning eller internt fordelingsnett som er ansvarlige for at dette gjøres.
Hva som skal til for at drikkevannet ikke inneholder virus, bakterier, parasitter, andre mikroorganismer eller stoffer som kan utgjøre en mulig helsefare, skal vurderes gjennom
farekartleggingen i § 6. Etter farekartleggingen må det tas stilling til hvilke beskyttelsestiltak og hva slags vannbehandling som eventuelt er nødvendig for å sikre helsemessig trygt drikkevann.
Dette innebærer også at det må gjøres det som skal til for at drikkevannet overholder grenseverdiene listet i Drikkevannsforskriften.
Dette innebærer også at det må gjøres det som skal til for at drikkevannet overholder grenseverdiene listet i vedlegg 1. Gjennom drikkevannsprøver i § 21 holdes det kontroll med at grenseverdiene for de parametere som må analyseres overholdes.
Rørleggerens rolle og ansvar
Rørleggeren har en viktig rolle i å rådgi og veilede kunden. Derfor er det viktig å være oppdatert om forhold rundt vannkvalitet. Kundene forventer at rørleggeren har god kunnskap om vann og vannbehandling og stiller ofte mange spørsmål:
- Er vannet mitt bra nok?
- Hvor kan jeg få tatt en vannanalyse?
- Hva består mine problemer egentlig av, og hva skaper problemene?
- Er det farlig å drikke eller bruke vannet?
- Hvilke gode og dårlige egenskaper har vannet?
- Hva kan gjøres for å fjerne, eller redusere problemene?
- Hva vil det koste?
- Hvor mye vedlikehold vil det innebære?
Vannanalyse
For å kunne svare på spørsmålene, er det nødvendig å foreta en analyse av vannkvaliteten. Det kan være tilfeller hvor det må tas flere vannanalyser for å få en bredere oversikt over situasjonen. Råvann kan være vær- og årsavhengig. Faktorer som kan påvirke råvann er f.eks. regn, tørke, veisalting, bønder som sprøyter jorder osv.
Vannanalyser bør tas av et uhildet, akkreditert og profesjonelt laboratorium. Det finnes såkalte "vannprøvesett" som gjør jobben enklere for rørleggeren.
Det er viktig å høre med laboratorium om hvilken type flaske\beholder man skal ta prøven i og mengde. Det er ulike beholdere for ulike type prøver.
Med prøvesettet følger et skjema som fylles ut. Dersom det ikke følger skjema med, legges ved et skriv som gir opplysninger om:
- innsenderens navn, adresse og telefon
- hvilke analyser som ønskes utført
- hvem som skal faktureres
- NB! Følgeskjema skal signeres
- og eventuell kopi av resultat til andre
En god analyse vil sikre riktig prosjektering av vannbehandlingsanlegg, gjør kunden fornøyd, og gir rørleggeren et omdømme som en seriøs leverandør.
Vannbehandling
Etter svar fra vannanalysene må det avgjøres hvilke tiltak som skal iverksettes for at vannkvaliteten skal være innenfor grenseverdiene. Ofte er problemstillingen mangesidig og kan ikke leses med et enkelt filter. Det blir derfor behov for flere filtre i kombinasjon. Det kan også være behov for å ha flere barrierer og/eller delbarrierer. Det er viktig å få råd av leverandør om rekkefølge, slik at filtermasse og levetid på filtrene ikke blir forringet.
Desinfeksjon
Det er vanlig at den siste hygieniske barrieren er desinfeksjon. Den eller de barrieren(e) før dette kan være av en annen type. Eksempler på slike kan være metoder som fjerner partikler (turbiditet) fra vannet, ulike former for kjemisk felling med påfølgende filtrering, membranfiltrering eller ionebytting.
Det finnes flere metoder på desinfeksjon, men de vanligste metodene er å benytte klor, UV og ozonering.
Vannbehandlingsanlegget skal vedlikeholdes jevnlig!
For at vannbehandlingsanlegget skal fungere optimalt er det viktig at det driftes og vedlikeholdes på en god måte. Dette gjelder både bygningsmassen og det utstyret som er viktig for vannbehandlingen. Utstyrsleverandørene kan i noen tilfeller ha satt krav til vedlikeholdsrutiner. Andre ganger må behovet avdekkes ut fra praktiske erfaringer.
Informasjon om vannbehandling
www.pentex.no
www.fhi.no
www.lovdata.no
www.mattilsynet.no
(her finner du Veilederen til Drikkevannsforskriften)