310.02 Vannrensing – drikkevann

Dette bladet er slått sammen med 310.03.

Vannet kan tilføres bakterier og annen smittefarlig forurensning på veien fra hovedrenseanlegget til tappestedet. Gjennom gamle og utette ledningssystemer kan vannet tilføres sykdomsfremkallende stoffer. Vannet bør derfor renses nær tappestedet. Rensemetoden avhenger av vannkvaliteten og vannet må derfor sendes til analyse før renseanlegget installeres (se 310.01). Noen av problemområdene og aktuelle rensetiltak:

1 Farge

Årsakene til farge i vannet kan være mange. Mest vanlig er humus, jern/mangan, grums, kalk og kobber. Humus er organiske, oppløste planterester og gir gjerne et mørkt belegg. Det legger seg som slamlag i bunnen på for eksempel varmtvannsbereder og kjeler. Dette bunnslammet er et ypperlig grunnlag for bakterievekst som f.eks. Legionella. Fargedannende stoffer er som regel oppløst i vannet og kan vanligvis ikke fjernes med et mekanisk filter. Kobberirring forekommer der vannet er surt og har aggressive egenskaper.  Det kan føre til korrosjon på rørene.

Rensemetoder

Noe farge kan fjernes med tilstrekkelig finmasket filter (f.eks. patronfilter). Ellers må det foretas kjemisk rensing og filtrering gjennom et sandfilter eller kullfiltre. Effekten med enkle mekaniske filter er begrenset. Kobber ses gjerne som irr som gir en grønn-turkis farge.

For å unngå kobberirring kan vannet ledes gjennom et marmorfilter for å øke pH-verdien. I tillegg kan ledningsnettet beskyttes ved tilsetting av egnede kjemikalier.

2 Partikler og grums

Partikler og grums er faste urenheter i vannet, men omfatter også for eksempel mikroskopiske luftbobler.

Rensemetode:

Selvspylende partikkelfilter av god kvalitet vil redusere partikler i vann. Silduken bør |  ha et belegg av edelt metall (sølv) for å hindre bakterievekst. Filteret bør ha god returspyling.

3 Jern og mangan

Jern og mangan er vanlig i vann fra borehull, men er også påvist i vann fra kommunalt ledningsnett. Det opptrer både i oppløst form og i fast form som grumsete van. Jern og mangan skaper problemer i installasjonene. Striper i servanter og sisterner, flekkete klesvask og slam/rust i varmtvannsberedere er noen av de vanligste problemene.

Rensemetode:

Noe kan fjernes med mekaniske filter, men vannet må som regel tilføres oksygen. En vanlig luftning ved en luftpumpe vil som oftest ikke kunne gi høy nok pH-verdi, men kan i noen tilfeller være med på å redusere ulemper. Det mest effektive er et filtertankanlegg som tar hensyn til alle faktorer for å felle og filtrere jern og mangan på en fornuftig måte. Et rett dimensjonert og tilpasset anlegg vil også kunne fjerne lukt og smak i vannet.

4 Kalk

Kalkholdig og hardt vann er et problem når vannet hentes i fjell. Det kan også være et problem i kommunal vannforsyning fordi det tilsettes karbonater i vannet for å øke pH-verdien. Kalk gir en gråhvit farge i likhet med oksygen. Kalk (og andre karbonater) kan ikke bare skape problemer, men også ødelegge VVS-installasjonen fullstendig. Marmorharde belegg bygger seg opp på alle flater som er i kontakt med vannet, særlig på varme overflater som vannkokere, berederelementer, vekslere og lignende. Beleggene lar seg ikke fjerne uten med syre og redskap. Rensemetode.

Avherdingsanlegg eller ”saltanlegg” fjerner kalk, men kan føre til tæring på rørene. Kontakt derfor et spesialfirma for valg av riktig avherdingsanlegg.

5 Lukt og smak

Lukt og smak på vannet har mange årsaker. De vanligste er høyt jern-, mangan- eller humusinnhold i vannet. Det kan også være at man får lukt av ”svovel” i vannet. Dette kan komme av enten hydrogensulfid (H2S) eller radon. Vann som smaker eller lukter vondt kan være helseskadelig.

Rensemetode:

Det mest effektive er å lufte vannet med oksygen. Det finnes enkle pumper som produserer og injiserer luft i vannet, men som kan være vanskelig å kontrollere. Det anbefales derfor bruk av et egnet luftnings- eller oksidasjonsanlegg. Det samme anlegget kan fjerne jern, mangan, farge, partikler, lukt og smak.

6 Bakterier

Bakterier, virus og parasitter er sykdomsframkallende og kan være dødelige. De er naturlig forekommende i naturen som vi tar vannet vårt fra, enten det er fra grunnen eller fra overflatevann som for eksempel innsjø, elv eller bekk. Bakterier lever av organisk materiale i vann og gir grobunn for sopp og lignende. I tillegg kan bakterier komme inn i ledningsnett ved lekkasjer og innsig fra grunn og/eller kloakkledning i nærheten av vannledningen.

Rensemetode:

Mest brukt er såkalte UV-anlegg. Det er kammer med ultrafiolette lamper som bestråler vannet med UV-C-lys. Dette lyset dreper/deaktiverer bakterier og virus slik at de ikke lenger utgjør noen fare i vannet. For å få effektiv rensing må vannet være klart og uten partikler, ellers vil ikke lysstrålene nå smittestoffene. Det finnes lovpålagte spesifikasjoner og vedlikeholdsrutiner med UV-anlegg, fastlagt av Folkehelseinstituttet.

7 Sammensatte problemer:

Ofte er problemstillingen mangesidig og kan derfor ikke løses med et enkelt filter. Et par eksempler på hvordan komplette renseanlegg vil kunne se ut er vist i Figur 1 og 2

Figur 1. Eksempel 1: Monteringsskisse på en komplett løsning for problemer med jern/mangan, partikler, lukt/smak og kalk: (tegnes om, nye skisser).

Figur 2. Eksempel 2: Monteringsskisse på en komplett løsning for problemer med partikler, humus/farge og kalk med tradisjonelt avherdingsanlegg.

Patronfilter

Patronfilter er en enkel og rimelig løsning, men trenger kontinuerlig tilsyn og vedlikehold. Organisk materiale gror fast på patroner og gir grobunn for bakterievekst etter få uker. En filterpatron skal skiftes etter 3–4 måneder. En måte å unngå hyppig skiftning på, er å montere et returspylbart filter

Bladet 310.03 inngår nå i 310.02.

Figur 3. EcoLine-filer.

Figur 4. Kilde: www.hydrogroup.no.