311.06 Radonsperre og oppstikk

311.06 Radonsperre og oppstikk

Radon

Radon er en edelgass, luktfri og usynlig, men farlig fordi den er radioaktiv og kan føre til kreft. Hvert år dør rundt 300 mennesker i Norge av lungekreft som er forårsaket av radongass i inneluft. Ved store radonnivåer vil risikoen for lungekreft kunne sammenliknes med den en storrøyker utsetter seg for. Radon finnes både i berggrunn og i jord. Vi kan også finne radon i drikkevann fra brønner og borehull. Radon er mest alminnelig i byggegrunn som inneholder alunskifer og radiumholdig granitt, men kan finnes overalt. For eneboliger finner vi de høyeste konsentrasjonene av radon i hus med delvis utgravd underetasje. Stor kontaktflate mot byggegrunnen gir større mulighet for at radon skal komme inn i huset. Konsentrasjonen måles i Bq/m3 (becquerel pr. kubikkmeter luft). For vann måles den i Bq/liter.

Lover og forskrifter

Flere lover regulerer forebygging av skader som følger av radongass:

• Kommunehelsetjenesteloven
• Helsetilsynsloven
• Strålevernloven
• Plan- og bygningsloven

Lovene har forskrifter og veiledninger som bestemmer hvordan vi best mulig skal forhindre at radon skal forårsake helseskader. Nye bestemmelser om radon i TEK10 trådte i kraft1. juli 2010 og gjaldt fra 1. juli 2011. Gjeldende regelverk er TEK17:

§ 13-5. Radon

(1) I bygning med rom for varig opphold skal årsmiddelverdi for radonkonsentrasjon ikke overstige 200 Bq/m³ .

(2) Bygning med rom for varig opphold skal

a) ha radonsperre mot grunnen, og

b) være tilrettelagt for trykkreduserende tiltak i grunnen under bygningen som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen i inneluften overstiger 100 Bq/m³ .

(3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at tiltakene er unødvendige for å tilfredsstille kravet i første ledd.

Bestemmelsen tilsier altså at alle byggetiltak skal inneholde målinger av radonnivå og at alle boligbygg skal ha en radonsperre dersom nivået i inneluften kan overstige 200 Bq/m3. 

Radonsperre

Aktuelle tiltak for å hindre gassen i å forurense inneluften kan være utlufting og/eller tetting av grunnen, balansert ventilasjon eller å bruke en radonsperre, som har vist seg å gi de beste resultater. Radonsperren kan sammenliknes med en våtromsmembran. Radonsperren kan ha ulike kjemiske sammensetninger og skal være godkjent, som alle andre produkter som benyttes i bygget. På samme måte som for membranen, skal radonsperren være tett slik at gassen ikke trenger ut gjennom åpninger, gjennomføringer og tettinger rundt vegger og andre bygningsdeler. Dette stiller store krav til prosjektering og samarbeid om utførelsen på byggeplassen. Radonsperren skal legges av godkjent firma.

Plassering av radonsperren

På samme måte som en våtromsmembran, kan radonsperren plasseres i ulike steder (kalt bruksgrupper) i gulvkonstruksjonen:

Alternativ A (se Figur 1)

Nederst i byggegrunnen - sperren utsettes for store påkjenninger i grunnen, men den punkteres ikke av rør og andre gjennomføringer. Sperren må føres minst 1 meter utenfor veggfundamentene.

Figur 1. Plassering av radonduk – bruksgruppe (Alt. A).

Alternativ B (se Figur 2)

Mellom to isolasjonslag i gulvkonstruksjonen

• god kontroll og enklere å reparere under byggeprosessen, men gir store utfordringer for tetting rundt rør.

Fordeler:

• radonduken ligger bedre beskyttet for armeringsnett og skarpe gjenstander
• radonduken blir ikke skadet om en må pigge opp oppstikk eller gulvvarmerør
• gulvvarme kan rampes rett i isopor/bruke leggeskinner (tidsbesparende)

Ulemper:

• ved denne metoden må han som legger isolasjon utføre dette i to omganger
• vannet må dreneres ut om det regner etter radonduk er lagt og frem til støping

Figur 2. Plassering av radonduk – bruksgruppe (Alt. B).

Alternativ C (se Figur 3)

Oppå betonggulvet, etter at råbygget er på plass
– gir god kontroll med membranen og rørgjennomføringer kan ­tettes forsvarlig.

Fordeler:

• i hus med gulvvarme vil gulvvarmerørene ligge noe høyere i støpen enn ved bruk av leggeskinner/isoporkramper.
• ved bruk av armeringsklips kan jobben med å legge gulvvarme fint utføres av en mann.
• regnvannet som evt. kommer før støp fjernes enklere ved bruk av nullpumpe eller lignende.

Ulemper:

• radonduken ligger utsatt til da armeringsnett ligger rett oppå duken.
• radonduken vil trolig punkteres om det skulle være behov for å pigge etter at gulvet er støpt.
• for de som benytter leverandører som kun har bindtråd er jobben med å legge gulvvarme mer tidkrevende, og man burde som regel være to stk. til å legge.

Figur 3. Alle gjennomføringer skal tettes omhyggelig med mansjetter.

Rørleggerens utfordringer

Det er spesielt alternativ B som kan skape utfordringer for rørleggeren. Feste av oppstikk for avløpsrør, vanninnlegg og fordelingsrør i gulvet må utføres på en annen måte enn de tradisjonelle. Tradisjonelt har rørene gjerne vært festet til tykke armeringsjern som ble slått ned i grunnen. Dette kan føre til punktering av radonsperren dersom armeringsjernet fjernes ved gulvstøp. For å unngå punktering, må armeringsjernet kappes jevnt med gulvet etter at det er ferdig støpt, ikke dras opp.

For å sikre rett plassering og at rørene ikke forskyver seg, må det finnes løsninger som ikke punkterer sperren. Et alternativ vil være å lage en “forskalling” rundt røropplegget. Forskallingen kan være et plastrør e.l. som monteres rundt oppstikkene og som justeres i høyden etter at sperren er lagt.

Forskallingen fylles med tettemasse etter at rørene er riktig justert.

Alle fordelingsrør bør ligge rett oppå sperresjiktet før neste lag med isolasjon, spesielt der hvor gulvet skal ha vannbåren varme. Ofte vil det ikke bli plass til både fordelingsrørene (rør-i-rør) og varmerørene i påstøpen. Dessuten vil ikke kaldtvannstemperaturen bli påvirket av gulvvarmen dersom det er et isolasjonssjikt mellom vannrørene og gulvvarmen. Alternativt legges vannrørene under isolasjonslaget sammen med bunnledningen.

Rørmansjetter, tettebånd etc. kan sammenlignes med og brukes på samme måten som for våtromsmembraner. Leverandører av radonsperre har mansjetter og tetteprodukter. Alle tettinger må være elastiske for å kunne tåle bevegelser i rørene.

NB! Alle rørføringer og utfordringer vedrørende gjennomføringer skal inngå i prosjekteringen slik at det ikke oppstår unødige problemer under utførelsen.

Plassering av radonsperren over isolasjonen vil medføre at store vannmengder kan samle seg over sperren, se Figur 3 og 4. Dette er uheldig for gulvvarmerørene og selvfølgelig for hele bygget. Alt ­vannet må pumpes ut, og alle rør må kontrolleres før gulvet etableres.

Figur 4.