312.04.1 Dimensjonering av vannledninger

312.04.1 Dimensjonering av vannledninger

Se også blad 312.05.

Innledning

Krav til rett dimensjonering av innvendige vannledninger følger av det generelle funksjonskravet i TEK17:

§ 15-5. Innvendig vanninstallasjon

(1) Installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at god helse ivaretas ved at 

a) det velges produkter som ikke avgir stoffer som kan forringe kvaliteten på drikkevannet eller medføre helsefare 

b) bakterievekst forebygges 

c) vanntemperatur ikke kan forårsake forbrenningsskade 

d) installasjonen er sikret mot tilbakestrømning og inntrengning av urene væsker, stoffer eller gasser og mot tilbakesug og tilførsel av vann fra annen vannkilde.

(2) Utstyr og rør skal gi de forutsatte ytelser ved normalt driftstrykk

Veiledning til annet ledd:

Prosjektering av installasjoner omfatter å ivareta trykkreduksjon, der det er nødvendig. Ved for lavt vanntrykk kan det installeres eget trykkøkningssystem.

Preaksepterte ytelser:

1. Dersom normalt vanntrykk i hovedledninger overstiger 0,6 MPa (60 m VS), må det monteres reduksjonsventil.

Dimensjoneringsansvaret ligger hos den prosjekterende. Feil dimensjonering kan få store rettslige konsekvenser. Pass ­derfor på å benytte riktige dimensjoner på vannledningene, helt fra hovedledningen til siste koplingsledning. Ofte er det ikke nok med ­forenklet dimensjonering.

A Forenklet dimensjonering for vannmengder

Forutsatt normalt vanntrykk med normalvannmengder på
4 bar, kan forenklet dimensjonering benyttes for boliger. (Kontakt ­kommunen dersom det er tvil om vanntrykket.):

Utvendig rørdiameter
Kobber/rustfri o.l.	PEX-rør o.l.	Maks. norm.v.m.
10 mm	12 mm	0,1 l/s
12 mm	15 mm	0,2 l/s
15 mm	18 mm	0,4 l/s
18 mm	22 mm	0,8 l/s
22 mm	28 mm	1,6 l/s

Tabell 1.

B Forslag til minimumsdimensjoner for aktuelle enkelt-installasjoner:

(koplingsledning utv. diameter)

Koplingsledning utv. diameter	Kobberrør etc.	PEX-rør etc.
Til klosett	10 mm	12 mm
TIl servant	10 mm	12 mm
Til bidet	10 mm	12 mm
Til dusjbatteri	12 mm	15 mm
Til badebatteri	15 mm	15 (18) mm
Til oppvaskbenk	12 mm	15 mm
Til hagevanningskran	15 (18) mm	18 (22) mm
Til vaskekar	12 mm	15 mm

Tabell 2.

Normalvannmengder
Tappested	q 1 [l/s] kaldt	q 1 [l/s] varmt
Drikkefontene	0,05	-
Klosettsisterne	0,1	-
Servantbatteri	0,1	0,1
Bidétbatteri	0,1	0,1
Tappeventil/slangekran (innendørs)	0,2	0,2
Oppvaskbatteri	0,2	0,2
Dusjbatteri	0,2	0,2
Batteri til utslagsvask og vaskekar	0,2	0,2
Vaskemaskiner til husholdninger	0,2	-
Oppvaskmaskiner til husholdninger	0,2	-
Badebatteri	0,3	0,3
Badebatteri påmontert v.v.beholder	0,4	-
Spyleventil for urinaler	0,4	-
Tappeventil for hagevanning/gårdskran	0,4	-
Spyleventil for wc	1,33	-
Prefabrikkert dusjløsning m. flere hoder	Må undersøkes i hvert enkelt ­tilfelle.

Tabell 3.

C Forslag til minimumsdimensjoner for kombinerte installasjoner:

(fordelingsledning utv. diameter)

Fordelingsledning utv. diameter	Kobber­rør etc.	PEX-rør etc.
Til baderom med WC, servant og badekar	15 mm	18 mm
Til baderom og WC-rom	15 mm	18 mm
Til dusjrom med servant	12 mm	15 mm
Til vaskekar med egen ventil for vaske­maskin	15 mm kv 12 mm vv	18 mm kv 15 mm vv
Til kjøkkenbenk med oppvaskmaskin	15 mm kv 12 mm vv	18 mm kv 15 mm vv
Kombinert opplegg med baderom og kjøkken	15 mm	18 mm

Tabell 4.

D Brannslange

Alle bygninger i risikoklasse 3, 5 og 6 (dette omfatter skoler, barnehager, hoteller, sykehus, forsamlingslokaler etc.) skal ha brannslanger som tilfredsstiller kravene i NS-EN 671-1:2012 Faste brannslokkesystemer – Slangesystemer – Del 1: Slangetromler med formstabil slange. Det er sjeldent man i dag benytter brannslanger for å tilfredsstille kravet til manuelt slokkeutstyr inne i boliger (det brukes som oftest håndslokkeapparater), men dersom man gjør det, benyttes det egnet brannslange med innvendig diameter på minimum 10mm. Brannslange betraktes som et første hjelpemiddel i brannslokking. Man regner ikke med at mer enn 1-2 brannslanger benyttes samtidig og legger det til grunn for samtidighetsbetraktninger ved dimensjonering av rør. Brannslanger er heller ikke ment å benytte samtidig som andre tappesteder, så dimensjonerende vannmengde for felles rørstrekk, blir enten sannsynlig maksimal vannmengde for tappesteder eller vannmengden som er nødvendig for brannslange(r), avhengig av hva som blir størst. 

Ansvarlig prosjekterende er nødt til å vurdere tilgjengelig trykk og beregne hvilke dimensjoner som kreves for at brannslangene skal fungere som forutsatt. NS-EN 671 sier ikke noe om minimumstrykk som skal være tilgjengelig ved innløpsventilen på brannslangen. Standarden oppgir imidlertid hvilke vannmengder brannslangen skal klare å oppnå ved ulike inngangstrykk og at brannslangen skal ha en kastelengde på minimum 10 meter ved 2 bar trykk når strålerøret er fullt åpent. Den stiller altså krav til selve produktet, men ikke vanntilførselen. Frem til 1996 var det en Norsk standard som het NS 3922 Brannmateriell, Brannposter med formstabil slange, som gjaldt. Denne ble erstattet av første versjon av NS-EN 671. Under tillegg A (informativt) Vanntilførsel, i den gamle utgåtte standarden ble det gitt noen føringer for hvordan rør til brannslanger skulle dimensjoneres. Disse føringene er gode retningslinjer for hvordan man også i dag kan dimensjonere rørene til brannslanger, så de gjengis under som et eksempel på hvordan det kan gjøres. Men husk! Sjekk alltid hva som gjelder for det produktet du benytter og hvilke krav som gjelder i prosjektet!

Tillegg A Vanntilførsel i NS 3922:

“Vannledningen til brannposten forutsettes dimensjonert slik at trykkfallet regnet fra avstengingsventilen i bygningens vannledning til brannpostens ventil ikke overstiger 1 bar. Trykkfall på grunn av høydeforskjell regnes ikke med. Trykkfall i eventuell vannmåler bør medregnes. Beregning av væskemengde forutsettes å følge tabell A.1

Slangediameter d	Rør til én brannpost l/min	Rør til flere brannposter l/min
20	50	100
25	100	200

Brannposten forutsettes å være tilknyttet vannledning med et strømningstrykk som er minst 2 bar ved brannpostens avstengingsventil.”

Husk at hver brannseksjon skal ha egen brannslange. Brannslangen skal ikke bryte brannskiller.

Istedenfor husbrannslange i boliger, bør det benyttes godkjent håndslokkeapparat.

E Samtidighet – sannsynlig maksimal ­vannmengde

Det skilles mellom normalvannmengde som er vannmengden hvert tappested beregnes for (se A) og sannsynlig maksimal vannmengde som er tappemengde i et gitt antall tappesteder, basert på samtidighet.

Sum normal­- vannmengde Q [l/s]	Tappested med største normalvannmengde [l/s]
	q1 = 0,1	q1 = 0,2	q1 = 0,3	q1 = 0,4
0,1 0,2 0,4 0,5	0,1 0,16 0,20 0,21	0,2 0,28 0,30	0,36 0,38	0,40 0,46
0,6 0,7 0,8 0,9	0,23 0,24 0,25 0,26	0,31 0,32 0,34 0,35	0,40 0,41 0,43 0,44	0,50 0,52 0,54 0,56
1,0 1,2 1,4 1,6 1,8	0,27 0,29 0,31 0,33 0,35	0,36 0,38 0,40 0,42 0,43	0,45 0,47 0,49 0,51 0,53	0,57 0,58 0,60 0,61 0,63
2,0 2,5 3,0	0,36 0,40 0,43	0,46 0,49 0,53	0,55 0,59 0,62	0,66 0,68 0,71
3,5 4,0 4,5	0,46 0,49 0,52	0,56 0,59 0,62	0,65 0,69 0,71	0,75 0,78 0,81
5,0 6,0 7,0 8,0 9,0	0,55 0,60 0,65 0,70 0,74	0,64 0,70 0,75 0,79 0,84	0,74 0,79 0,84 0,89 0,93	0,83 0,89 0,94 0,98 1,03
10,0 11,0 12,0 13,0 14,0	0,78 0,82 0,86 0,90 0,94	0,88 0,92 0,96 1,0 1,04	0,97 1,02 1,06 1,09 1,13	1,07 1,11 1,15 1,19 1,23

Tabell 5.

Som regel vil det sjelden bli tappet vann på flere tappesteder samtidig. Dette gjør at vi kan redusere dimensjonen på fordelingsrørene på de aller fleste anlegg ut fra beregninger og tabeller for det vi kaller sannsynlig maksimal vannmengde.

Summen av normalvannmengden legges til grunn. Gå deretter inn i tabellen og finn den sannsynlige største vannmengden i rett kolonne, for det største tappestedet.

Sum normalvannmengde Q [l/s]	Tappested med største normalvannmengde [l/s]
	q1 = 0,1	q1 = 0,2	q1 = 0,3	q1 = 0,4
15,0 16,0 17,0 18,0 19,0	0,98 1,02 1,06 1,09 1,12	1,07 1,11 1,15 1,18 1,21	1,17 1,21 1,25 1,28 1,31	1,27 1,31 1,34 1,38 1,41
20,0 22,0 24,0 26,0 28,0	1,16 1,23 1,29 1,35 1,42	1,25 1,32 1,38 1,45 1,51	1,35 1,41 1,48 1,55 1,61	1,45 1,51 1,58 1,64 1,71
30,0 35,0 40,0	1,48 1,63 1,77	1,58 1,72 1,87	1,67 1,82 1,97	1,77 1,92 2,06
50,0 60,0 70,0 80,0 90,0	2,05 2,31 2,57 2,82 3,06	2,15 2,41 2,67 2,92 3,16	2,24 2,51 2,76 3,01 3,26	2,34 2,61 2,86 3,11 3,35
100,0 110,0 120,0 130,0 140,0 150,0	3,30 3,53 3,76 3,99 4,21 4,48	3,40 3,63 3,86 4,08 4,31 4,53	3,49 3,73 3,96 4,18 4,40 4,63	3,59 3,82 4,05 4,28 4,50 4,72

Tabell 6. Maks. sannsynlig vannmengde.

Bruk deretter tabell 4 å finne rett dimensjon på fordelingsledningen, avhengig av rørtype.

Det er viktig å bruke tabellene med fornuft. I et hotell vil det alltid være et rush av tapping rett før frokost, kanskje så mange som 30 % av gjestene dusjer på samme tid. Dette krever større for­delingsrør enn det vi tar ut av tabellen, særlig i de øverste etasjene der vanntrykket er mindre enn det som er forutsatt i tabellene. Spesielt utsatt er garderobeanlegg i store idrettshaller der et titalls dusjer er åpne samtidig. I slike tilfeller må vi beregne rør­dimensjonene ut fra den største belastningen som kan forekomme.

Dersom det for eksempel er 10 dusjer i garderoben i gymsalen, vil summen av normalvannmengden for henholdsvis kaldt- og varmtvann være 10 x 0,2 = 2,0 l/s. Går du inn i tabellen, finner du en maksimal sannsynlig vannmengde på 0,46 l/s som tilsvarer 18 mm kobberrør. Men sannsynligheten er svært stor for at alle dusjene brukes samtidig. Det vil si at du bør beregne 2 l/s som sannsynlig maksimal vannmengde og bruke 35 mm som fordelingsledning fram til de to første dusjene, for deretter å trappe ned.

Største ­sam­tidige ­vannmengde [l/s]	Kobber- og rustfrie rør utv/innv. diam. [mm]	PEX-rør utv/innv. diam. [mm]	Komposittrør utv/innv. diam. [mm]
0,2	12/10	15/10	-
0,4	15/13	18/13	16/12
0,5	18/16	22/16	20/16
0,6	22/20	28/20	25/20
1,0	28/26	32/23	32/26
1,8	35/32	40/29	40/32
2,8	42/39	50/36	50/41
4,5	54/51	63/46	63/51
6,0	-	75/60	75/60

Tabell 7. Rørtyper tilpasset aktuell samtidig vannmengde.

Hvert av dusjbatteriene kan ha 12 mm koblingsledninger.

Tabellen må brukes med fornuft og ut fra den rådende situasjonen.

Overordnede krav til riktig dimensjonering finner du i Pbl:
§ 29-6. Tekniske installasjoner og anlegg.

Tekniske installasjoner og anlegg skal prosjekteres og utføres slik at de gir de ytelser som er forutsatt.

F Termostatbatterier og dimensjonering av ­stigeledninger i høye hus

Små rørdimensjoner, høyt trykk og stor vanngjennomstrømming kan skape problemer for tappearmaturen, spesielt merkbart for termostatbatterier. Problemene synliggjøres ved vekslende tappetemperaturer.

Det finnes tre ulike prinsipper for regulering av blandingstemperaturen i «termostatarmaturer»:

• Termostatstyrte armaturer – regulerer etter temperaturen i varmtvannsledningen

• Trykkstyrte armaturer – regulerer etter trykkforholdene i ledningsnettet

• Temperatur- og trykkstyrte armaturer – regulerer etter både temperatur- og trykkforhold

De fleste termostatbatterier justerer temperaturen etter temperatursvingningene i rørnettet, ikke etter trykkvariasjonene. Dette kan skape uheldige forhold i for eksempel høye hus med snevre dimensjoner på fordelingsledningene og i boligblokker med stor samtidig tapping. Morgendusjen er et typisk problemområde. Problemet med vekslende tappetemperaturer skyldes gjerne en kombinasjon av feil valg av armatur, for små dimensjoner på stigeledninger og manglende/for små akkumuleringstanker i forbindelse med fjernvarmeanlegg.

Fjernvarmeselskapene er på vakt når det gjelder returtemperaturen på primærsiden og beskriver ofte for små vekslere med for høye trykkfall.

• Ta kontakt med armaturleverandøren og sørg for tilstrekkelig dimensjon på fordelingsledningene!

• Bytt til trykkstyrte armaturer der problemet allerede er ­oppstått.

• Bruk større vekslere og store akkumuleringstanker.