312.09 ABS-avløpsrør

ABS-rørenes fordeler

ABS – akrylnitril-butadien-styren – er et mye brukt og svært anvendelig plastmateriale, også til trykk- og avløpsrør. ABS-avløpsrør ble tatt i bruk på 1960-tallet og ble mange steder benyttet istedenfor de tynne grå-hvite PVC-rørene. De tidligste PVC-rørene var svært sprø i temperaturer lavere enn minus 5 °C. Derfor ble ABS-rør, som tålte ned til minus 30 °C, valgt. Rørene limes med et spesielt lim eller skjøtes med muffer med gummipakninger. ABS-rørene er velegnet for åpen montasje, også fordi de tåler høyere temperaturer (opptil 100 °C) før de mykner, i motsetning til PVC som mykner ved ca. 80 °C. Produsentene setter en grense på ca. 500 liter tilført kokende vann. Ved større belastninger over lengre tid kan det oppstå svekkelser i materialet. ABS-materialet er bestandig mot mange kjemikalier, blant annet oljeprodukter. ABS-rørene har altså mange gode egenskaper, men i dag benyttes ABS-rør stort sett bare i mindre dimensjoner til åpne tilkoblingsledninger fra utstyr. Hva kan grunnen være?

ABS-rørenes ulemper

ABS-rørene har en vesentlig svakhet, nemlig å kunne ta opp store lengdeutvidelser ved økte temperaturer. Selv om utvidelsen «kun» er ca. syv ganger større enn for jernrør (PE-rør er ca. 15 ganger større enn jernrør), blir ABSrørene porøse og sprekke i skjøter og på langs, dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til ekspansjonskreftene. Spesielt gjelder dette innstøpte avløpsrør. Siden ABS-rør er billigere enn PE-rør for sveising og lettere å jobbe med, ble innstøpte ABS-rør  benyttet i flere boligblokker på slutten av 60- og begynnelsen 70-årene. Lekkasjer fra de sprø rørene kom ganske tidlig. Innstøpte rør fra kjøkkenbenken var de mest utsatte. Det viste seg nemlig at sitronsyre fra oppvaskmidler, i tillegg til mangel på ekspansjonsmulighet, var en medvirkende årsak til rask korrodering av rørene. På grunn av svekkelsene ved temperaturvekslinger og manglende resistens mot diverse syrer, ble det så å si slutt på innstøpte ABS-rør fra midten av 1970-tallet. En annen ulempe er at ABS-rørene er - i motsetning til PE- og PP-rør - brennbare, og utvikler en giftig sotrøyk ved brann. Dette stiller store krav til brannisolering av rørledningene. Lim og vaskemidler inneholder flyktige løsningsmidler som krever god ventilasjon av arbeidsstedet. Dessuten er lim og rensevæske lett antennelig og brannfarlig. Overflødig lim virker smeltende på ABS. Det er derfor viktig at limrester tørkes av med en gang.

Figur 1. Avløpsrør av ABS med brudd. (Kilde: Sintef Community)

Hvordan rehabilitere defekte, innstøpte ABS-rør

Rehabilitering av innstøpte rør er en omstendelig affære som koster borettslagene millioner av kroner. Her er to aktuelle rehabiliterings måter:

• Å legge om rørene til nedforet himling i etasjen under
• Å foreta en rørforing («relining») av rør- opplegget

Omlegging av rørene

Å bryte opp et betongdekke for å legge nye rør er nær sagt utenkelig, både av hensyn til økonomi og bygningstekniske utfordringer. Den aktuelle løsningen er å bruke naboens tak for nye rørfremføringer. Dette krever en del kjerneboringer og nye takhimlinger, støyisolering og det er kanskje nødvendig med slukbytte, men dette er den mest benyttede løsningen av problemet. Ulempen er redusert takhøyde, men som regel skjer dette i bad, der redusert takhøyde er av mindre betydning enn i oppholdsrom. Dersom kjøkkenet ligger langt unna stammen, vil omleggingen medføre nedforingskasser som føringsveier. Omlegging av innstøpte rør betyr i de fleste tilfeller en rehabilitering av selve baderommet. Derfor bør utskifting av alle rør vurderes.

Relining av rørene

Relining er en aktuell metode dersom det kun er avløpsrørene som må rehabiliteres. Det vil lønne seg å gjøre en total omlegging istedenfor reling, dersom alle vann- og avløpsrør skal skiftes. De innstøpte ABS-rørene som hadde en estimert levetid på 10–20 år, vil det være aktuelt å reline.

Forutsetningene for relining av innstøpte rør:

• Eksisterende rør må kunne relines. Innvendig inspeksjon bør foretas. 
• Gulvsluket bør ha tetningsordning mot gulvmembran. 
• Vannrørene bør ha en gjenværende levetid på minst 20 år.

Relining kan utføres på to ulike måter:

• Foring av røret med en «strømpe» impregnert med plast som vrenges inn i røret og deretter settes under trykk. Etter herdingen åpnes alle grenledninger via kamera- og kutteutstyr. 
• Sprøyting av plastmasse med slanger påkoblet børster og dyser som slenger plasten mot rørveggen når slangen dras ut av systemet. Operasjonen gjentas et par ganger for å sikre at belegget blir bra nok.

Figur 2. Relining av plastrør. (Kilde: Svensk Byggtjänst AB)

Figur 3. Relining av avløpsrør. (Kilde: Repipe Sverige AB)