312.71 Sirkulasjonsledninger 1

312.71 Sirkulasjonsledninger 1

Innledning

For å tilfredsstille anbefalingen til ventetid på varmt vann, (20 sekunder på 38 grader), må bygg med lange varmtvannsledninger enten ha sirkulasjonsledning eller varmekabel. Sirkulasjonsledninger kan prosjekteres og dimensjoneres på tradisjonell måte som vist i dette bladet, eller kan utføres som ”rør-i-rør”, se side 312.72. Varmekabler er behandlet på side 312.73.

Forebygging av legionella

Bakterievekst skal forebygges jmf. TEK 17 §15-5, veiledning til første ledd bokstav b
Vekst og spredning av legionellabakterien kan forhindres ved at

1. Varmtvann i sirkulerende system holder minimum 65 °C.
2. Plastmaterialer som kan utgjøre næring for bakteriene, unngås.
3. Røranlegget dimensjoneres slik at installasjonen har normal vannhastighet for den enkelte rørdimensjon.

For å unngå korrosjon/erosjon i kobberrør må vannhastigheten generelt ikke overskride ca. 2,5 m/s for fordelingsledninger. For koplingsledninger kan det tillates høyere hastighet pga. kortere brukstid.

For sirkulasjonsledninger må hastigheten holdes på maks. ca. 1 m/s.

Oppbygging av et sirkulasjonsanlegg

Et tradisjonelt sirkulasjonsanlegg drar varmtvannet fra varmtvannsledningen tilbake til kaldtvannsinntaket på vannvarmeren via en sirkulasjonspumpe. For å hindre at kaldtvann skal komme inn i varmtvannsledningen ved pumpestopp, må det monteres en tilbakeslagsventil etter pumpa, se figur 1.

Energitap fra sirkulasjonsledninger

Erfaringsmessig er tradisjonelle sirkulasjonsledninger energi­slukere. Derfor må varmtvannsledningene isoleres godt og det må velges rett pumpe, med trinnløs regulering av turtallet. Det totale energitapet er lik summen av ledningsvarmetapet og pumpeenergien. Anbefalte isolasjonstykkelser: Se side 326.01.

Figur 1. Sirkulasjon – prinsipp for små anlegg uten blandeventil.

Figur 2. Installasjon med flere kurser og blandeventil, strupeventiler på kursene.

Figur 3. Sirkulasjonsanlegg med flere og korte fordelingsledninger.

Forenklet dimensjonering av sirkulasjonsledninger

Sirkulasjonsledningen skal sørge for å erstatte varmetapet fra varmtvannsledningen. Vannmengden i sirkulasjonsledningen må derfor beregnes ut fra dette.

Som et nøkkeltall for avgitt varme fra et godt isolert varmtvannsrør kan brukes q = 10 W/m det vil si 0,01 kW pr. meter rør. Temperaturen på tappevannet bør ikke synke mer enn 3–5 grader. Vannmengden i sirkulasjonsledningen kan da beregnes ut fra: 

 

G = (q • l)/4,18 • ΔT

der:

l = lengde i meter på varmtvannsledningen
q = varmeavgivelse pr meter rør
ΔT = temperaturfallet over varmtvannsledningen

Eksempel:

Dersom varmtvannsrøret fra bereder til borteste tappested er
50 meter og temperaturfallet skal vær 4 C, vil sirkulert vann­mengde bli:

G = (0,01 • 50) / (4,18 • 4) = 0,03 l/s = 1,8 l/min = 108 l/h = 0,180 m³/h

Dimensjonering av sirkulasjonsledningen gjøres etter et ordinært trykktapsnomogram (se side 312.06). Vannhastigheten bør ligge mellom 0,5 og 1 m/s. For store vannhastigheter kan gi lydproblemer, turbulens og slitasje på rørene.

Diagrammet tilsier et 10 mm (utv.) rør med 0,8 m/s. Vanlig dimensjon på sirkulasjonsledninger er 15 mm utv. (13 mm innv.) som i eksemplet gir en hastighet på 0,25 m/s. Små sirkulasjonspumper, opptil 0,3 m3/h, har en begrensning på vannhastigheten på ca.
0,4 m/s. For disse bør derfor minste dimensjon på sirkulasjonsledningen være 15 mm. I større anlegg brukes gjerne 18 mm rør (utv.) som kan frakte en vannmengde på 0,2 l/s (0,7 m3/h).

Temperaturen overvåkes av en temperaturregulator (termostatventil) i varmtvannsledningen ved lengst bortliggende tappested. Regulatoren styrer turtallet på pumpa. De minste pumpene har ikke turtallsregulering, men har til gjengjeld et effektforbruk på bare ca. 5 W.

Pumper med turtallsregulering har et effektforbruk på mellom 9 og 100 W.

For å oppnå balanse i et sirkulasjonsanlegg med flere kurser, benyttes gjerne termostatiske reguleringsventiler som holder en fast innstilt temperatur. Ventilene forrigles til et styringsskap.