312.81 Takavvanning

312.81 Takavvanning

Se også side 312.82 og 731.71.

Klimaet blir stadig tøffere. Også når det gjelder regnintensitet. Selv om nedbørsmengden øker så mye i løpet av et år, er intensiteten (liter pr. tidsenhet og m2) høyere enn tidligere. Intensiteten varierer fra sted til sted, men på grunn av klimaendringene vil det til dels være store endringer fra det som oppgis.

Før de store klimaendringene ble det benyttet en faktor for regnintensitet på 0,02 l/s m2.Ved de siste revisjonene er det nå anbefalt å bruke 0,07 l/s m2 for 50 års intervaller, dersom ikke annet er oppgitt.

Selvfall eller “vakuum”-anlegg?

Takavløp kan dimensjoneres på vanlig måte ved bruk av diagrammer og tabeller for selvfall. Dimensjonene på taksluk og røropplegg blir ofte store, er tunge å installere og tar mye plass i tak og sjakter. Dessuten skal taknedløpene isoleres, noe som gjør at de tar opp enda mer plass. Allerede på begynnelsen av 1970-tallet kom et system (UV-systemet) som utnyttet hele rørets kapasitet, ikke bare en tredjedel slik de tradisjonelle anleggene gjør. Dette gjør at rørdiameteren bare blir ca. halvparten. Når røret er helt fullt, dvs. en fyllingsgrad på 1,0, oppstår en sugeeffekt (hevert) som danner et vakuum etter vannstrømmen. Ved en fyllingsgrad på 0,3 er 70 % av røret fylt med luft som tar stor plass. I et rør som er helt fullt kan vannhastigheten variere fra 1 m/s og helt opp til 8 m/s.

Vakuumanleggene trenger færre sluk og rørene legges uten fall. Spesielle sluk sørger for at luft ikke kommer inn i rørnettet.

Dimensjonering

Høydeforskjellen mellom taksluket og nivået for utledning av ­vannet er drivkraften (stillingsenergien) til systemet. Drivkraften skal overvinne friksjonen i rørnettet (rørmotstand pluss enkeltmotstander). Friksjonstapet blir større desto større vannhastigheten er. En stor vannmengde gjennom et trangt rør gir store hastigheter og stort friksjonstap. Når rørene skal dimensjoneres, gjelder det å finne den minste dimensjonen som har et friksjonstap som til­svarer høydeforskjellen ved dimensjonerende vannmengde.

Dimensjonering av et tradisjonelt anlegg gjøres etter samme regler som for øvrige avløpsrør:

1. Vannmengden som hele takflaten belastes med, bestemmes ut fra:

   Q = i • An • k

   der:

   Q = den totale vannmengden i l/s som treffer takflaten

   i = regnintensiteten (må sjekkes lokalt, varierer fra 0,02 til 0,07 l/s m2)

   An = den horisontale takflatens areal

   k = avrenningskoeffisient (settes til 1 for takflater). Den sier hvor raskt vannet renner av (eller gjennom) på ulike typer overflater:

   Flatetype k

   Tak 1,0
   Asfalt, belegningsstein, betong etc. 1,0
   Grus 0,5
   Hager, plener 0,1

2. I et diagram leser vi så av minste dimensjon for den utregnede vannmengden ut fra minimum fall 10 ‰ (1:100) og krav til selvrensing.

Dimensjoneringen av et UV-anlegg foregår ved hjelp av data­programmer, men grunnlaget for beregningene følger samme logikk som dimensjonering av andre rør under trykk:

1. Vi beregner vannmengden ut fra samme regler som for ­tradisjonelle anlegg.
2. Fallhøyden fra taksluk til utledningspunkt måles.
3. Ledningslengden for det lengst bortliggende taksluket måles.
4. Bend og grenrørs enkeltmotstander omregnes til rørlengde ved hjelp av en tabell fra leverandøren.
5. Total rørlengde = målt lengde pluss omregnet rørlengde for bend og grenrør.
6. Dividerer vi fallhøyden med total rørlengde, får vi en såkalt R-verdi (mmVS/m) som altså angir det totale friksjonstapet pr. meter rør.
7. Fra et diagram kan vi nå ta ut passende rørdimensjon etter beregnet vannmengde og R-verdi.
8. Maksimalt tillatt undertrykk er 9.000 mmVS dvs. -0,90 bar.

Rør, isolering og klamring

Til vakuumsystemene kan brukes:

• Rør i rustfritt stål (AISI304)
• Rør i syrefast stål (AISI316L)
• Støpejern
• Ulike plastmaterialer, PE er mest vanlig.

Rørene leveres i dimensjoner fra 40–250 mm diameter og i lengder som varierer etter produktleverandøren.

Rørene skal isoleres mot kondens, gjerne med isolasjonsstrømper. Sluk kan leveres med varmekabler.

Rustfrie og syrefaste lette rør klamres for minst hver 3. meter, ­vertikalt og horisontalt.

Plastrør klamres i henhold til leverandørens anvisning.

I tillegg til rørklamringen, skal ledningen sikres mot utglidninger ved alle retningsendringer ved å klamre godt til selve bygningskonstruksjonen.

Noen rørtyper anbefales lagt i V-renner av metall.

Sluktyper

Takslukene har ulik utforming, men består gjerne av en plate med avløpsstuss og anslutning for klemring, en klemring, en luftstruper (hindrer luft i å komme inn i anlegget) og en rist for å fange opp løv.

Figur 1. Diagram for dimensjoneringen av UV-takavvanning.