312.82 Innvendig taknedløp – dimensjonering

312.82 Innvendig taknedløp – dimensjonering

Se også 312.81 og 731.71.

Typer taknedløp

Innvendige taknedløp kan utformes som

• Tradisjonelle nedløp
• UV-nedløp – se 312.81

Dimensjonering av vannmengde

Tradisjonelle nedløp følger stort sett samme dimensjoneringregler som spillvannsledninger. Men fordi vi ikke trenger å ta hensyn til utsuging av vannlåser, kan fyllingsgraden settes høyere for overvannsrør enn for spillvannsrør.

Vannmengden fra taksluket beregnes etter formelen

Q = q • k • Ah

q = regnitensiteten (vannmengde pr. tidsenhet som treffer flaten l/s m2)

k = avrenningskoeffisient (hvor raskt vannet renner av flaten). Settes til 1,0 for tak flater.

Ah = takflaten som skal avvannes [m2] – horisontal flate

Regnintesinteten er den store usikkerheten i dimensjonering av vannmengden. Utdrag fra Standard abonnementsvilkår – Tekniske bestemmelser, viser med all tydelighet utfordringen:

Det er store usikkerhetsmomenter knyttet til beregning av overvannsmengde, og det kan være store geografiske/lokale variasjoner. For de fleste bygninger/områder som omfattes av disse bestemmelsene, vil det være snakk om korte konsentrasjonstider, ofte i størrelsesorden to min. Det anbefales å dimensjonere for 50 års gjentaksintervall. For lokal bestemmelse av dimensjonerende regnintensitet anbefales det generelt å benytte IVF-kurver fra Meteorologisk institutt. Disse oppdateres løpende i forhold til regnhendelser som følge av klimaendringer. Veiledende eksempel på regnintensiteter i en «typisk østlands­kommune» ved konsentrasjonstid på to min: 50 års gjentaksintervall: 0,07 l/s m².

Eldre dimensjoneringsregler med tilhørende diagrammer opererer med q-verdier opptil 0,02 l/s m2, mens de fleste kommuner nå benytter en minsteverdi på 0,04 l/s m2, og som vi ser anbefales det helt opp til 0,07 l/s m2. Valg av faktor for regnintesitet gjør store utslag for rørdimensjoneringen, derfor er det viktig å få dokumentert hva de lokale myndigheter anbefaler/krever.

Eksempel på vannmengder ved bruk av ulike faktorer for regnintesitet og maksimal belastning av stående og liggende taknedløp i plast (10 ‰ 1:100) er vist i tabellen for en horisontal takflate på 300 m2:

Tabell 1.

I diagrammet på figur 1 kan du lese av vannmengden for ulike ­arealer og regnintensiteter.

Figur 1.

Takflater med fall

På takflater med fall vil avrenningen skje raskere og vannmengden bli større i l/s. Vi benytter da følgende formel for beregning av vannmengde:

Q = q • k • Ah (1+0,47 • tg a)

Der

a = takvinkelen (tg = tangens, se 920.06).

En takflate med fall på 15 grader til slukene, får en økning i vannmengden

1 + 0,47 • tg 15 = 1 + 0,47 • 0,27 = 1,13
dvs. 13 %.

Dimensjonering av vertikale taknedløp

Settes fyllingsgraden til 1/3, kan vi regne med følgende kapasiteter i l/s for stående nedløp med angivelse av standard utvendig dia­meter for plast- og støpejernsrør:

Tabell 2.

Tabellen forutsetter at vanntilrenningen skjer likt fra alle steder, som til et taksluk.

Dimensjonering av horisontale strekk

Diagrammene viser innvendige rørdiametre utfra overvanns­mengder og fall for plastrør og støpejernsrør.

Figur 2. For plastrør.

Figur 3. For støpejernsrør.