314.45 Tilbakestrømming i vannledninger

314.45 Tilbakestrømming i vannledninger

Drikkevannsforskriften § 4. Forurensningfastslår at det er forbudt å forurense drikkevann. Byggteknisk forskrift (TEK17) §15-5 Innvendig vanninstallasjon stiller krav til installasjonen gjennom punkt (1) d):

Installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at god helse ivaretas ved at installasjonen er sikret mot tilbakestrømning og inntrengning av urene væsker, stoffer eller gasser og mot tilbakesug og tilførsel av vann fra annen vannkilde.

To betingelser må være til stede for tilbakestrømming:

• direkte kontakt mellom drikkevannet og en annen væske (fysisk blanding).
• trykkforskjell ett sted i installasjonen som medvirker til at strømningen går i motsatt retning.

Tilbakestrømming kan skyldes hevert virkning eller overtrykk fra en annen forbindelsesledning tilsluttet f.eks. en pumpe. Hevertvirkning kan forekomme ved at et opplegg stenges og at vann fra et høyereliggende badekar suges inn i nettet via dusj­slangen når naboen under åpner en tappekran eller armatur.

Figur 1. Kilde: Honeywell.

Spesielt utsatt er bade- og boblekar med bunnfylling. Her har rørleggeren et stort ansvar for at installasjonen blir utført uten fare for tilbakestrømming av urent badevann inn i vannledningen. Han må påse at monteringsanvisningen følges, og at produktet leveres med nødvendige sikkerhetsdetaljer mot tilbakestrømming. Forurenset vann kan føre til alvorlige sykdommer, og det er derfor viktig å montere armatur som forhindrer tilbakeslag eller på annen måte sørge for at forurenset vann ikke blander seg med drikkevannet.

Ikke alle væsker er like farlige. Derfor er væsker som kan komme i kontakt med drikkevann delt inn i fem kategorier iht. NS-EN 1717. Kategori 1 er vanlig drikkevann, 2 væske som anses egnet som drikkevann, 3 og 4 væske med en viss helseskade inneholdende ett eller flere farlige stoffer, 5 farlige væsker som inneholder mikroorganismer eller virus. Sikkerhetsordningen som må monteres avhenger av hvilken kategori væsken har.

Regler for montering av ordninger for å hindre ­tilbakestrømming

Ethvert tappested skal monteres slik at luftgapet, dvs. avstanden mellom utløpets underkant og høyest tenkbare vannspeil i avløps­innretningen, er minst lik avløpsledningens diameter og minimum 20 mm. For sanitærutstyr skal luftgapet regnes fra utstyrets overkant.

Der hvor det ikke er mulig å oppnå luftgap, skal det installeres en annen beskyttelse mot tilbakesuging eller tilbakestrømming av forurenset vann:

• Vakuumventil (røravbryter) for bideer, badekar og boblekar med bunnfylling, spyleventiler og lignende
• Tilbakeslagsventil eller ventil med løs kjegle for tappeventil med slangekupling.
• Vakuumventil og tilbakeslagsventiler for bekkenspylere, utslagsskåler og lignende.
• I laboratorier og andre lokaler hvor helsefarlige væsker forekommer, brukes vakuumventil og tilbakeslagsventil for batterier og tappeventiler med slangekupling for alt laboratorieutstyr og lignende.
• Vannledning må ikke legges gjennom avløpsledninger, beholdere eller lignende på avløpsnettet eller i rom hvor ledningene kan utsettes for skade.
• Påfyllingsledning for sentralvarmekjel skal forsynes med ­stengeventil og tilbakeslagsventil.
• Tappebatterier med anordning for regulering eller avstenging av utløpet skal forsynes med tilbakeslagsventil på kaldt og varmtvannstilførsel.
• Vannledning fra offentlig anlegg må ha brutt forbindelse med minst 50 mm luftgap, hvis det tilknyttes annet vannforsyningsanlegg.
• Ejektorer må forsynes med tilbakeslagsventil og vakuumventil.

De vanlige ordningene for å hindre tilbakestrømming er (se figur 2):

 

Figur 2.