315.65 Trykkøkningsanlegg i boliger

Dimensjonering

Ofte er fordelings- og koplingsledninger for snaut dimensjonert ved lave vanntrykk.

Husk kjernereglene når du dimensjonerer vannledningene:

• Vannmengden ved tappestedet er dimensjonerende, se 312.04.
• Vannmengden er avhengig av diameter på røret og vanntrykket.
• Liten rørdiameter = liten vannmengde
• Økt trykk gir større vannmengde og større vannhastighet ved samme rørdimensjon.
• Alle tabeller og diagrammer for dimensjonering av vannledninger har 4 bars vanntrykk som utgangspunkt.

Dersom vanntrykket er lavere enn det dimensjonerende, må det foretas en trykktapsberegning for at du skal være sikker på at et ugunstig tappested for rett vannmengde. Spesielt utsatt er hagevanningskraner og badebatterier.

Husk at alle diagrammer angir innvendig rørdiameter. Et PEX-rør med godstykkelser på 2,5 til 3 mm skulle i teorien ha mindre vannføring og større trykktap enn et kobberrør med samme utvendige diameter. Men ettersom ruheten (friksjonen) er lavere i plastrøret, vil dette kunne kompensere for mindre diameter. Imidlertid vil vannhastigheten øke betraktelig, noe som kan ha innvirkning på støy i anlegget.

Eksempel (se side 312.04 og 312.06):

Et 22 mm kobberrør installert i en bolig med en samlet normalvannmengde på 3 l/s og en samtidig vannmengde på 0,7 l/s vil ha et trykktap på et 10 meters strekk på 0,25 bar og vannhastigheten vil være ca. 2,3 m/s.

Et tilsvarende 22 mm PEX-rør vil ha et trykktap på 0,15 bar og en vannhastighet på ca. 4 m/s.

Trykk og vannmengde

Øker vi trykket i vannledningen, vil vannmengden øke etter følgende formel:

pA    :  Overtrykk etter økning [bar]*
pB    :  Eksisterende overtrykk [bar]
V˙A   :  Vannmengde etter trykkøkning
V˙B   :  Vannmengde før trykkøkning.

Formelen snus med hensyn på V˙A (vannmengde etter trykkøkning) som gir:

Eksempel:
En bolig har en målt vannmengde på 0,2 l/s fra vannutkasteren ved et vanntrykk på 2,5 bar (overtrykk). Hvor stor blir vannmengden ved å øke trykket til 5 bar?

Trykkøkningsanlegg

For å bøte på problemet med for liten vannmengde, bør det helst legges om til større rørdimensjoner. Som regel er utskiftinger vanskelig fordi rørene ligger skjult og varerørene er for små. Da kan det være aktuelt med et trykkøkningsanlegg.

Husk at trykkøkningspumpen alltid skal sørge for konstant trykk i anlegget. Derfor er det uheldig å benytte et vanlig hydroforanlegg for trykkøkning. Bruk en pumpe som er frekvensstyrt og beregnet for formålet. Frekvensstyring betyr at pumpemotorens hastighet varierer trinnløst via en frekvens-omformer som er innstilt på et fast utgangstrykk.

Trykkøkningspumpen bør ha følgende egenskaper:

• Energigjerrig motor med høy virknings-grad
• Ha integrert frekvensstyring
• Være enkel å montere og vedlikeholde
• Ha tørrløpssikring med automatisk omstart
• Være stillegående
• Være robust og pålitelig

Husk at et trykkøkningsanlegg ikke er et trylleformular som skal erstatte rett dimensjonering. Er dimensjonene altfor små, vil du ikke kunne få frem nok vann uansett på grunn kravet til maksimum trykk på 6 bar for komponenter i anlegget, vannhastigheter og dermed slitasje og lyd i rørnettet. Dessuten vil et trykkøkningsanlegg medføre drifts- og vedlikeholdskostnader.  Et trykkøkningsanlegg er, som navnet sier, et virkemiddel for å øke vanntrykket der dette er nødvendig av høyde- og trykktapsmessige forhold, som for eksempel i høyhus. I en vanlig bolig med minimum 2,5 bars trykk fra hovedvannledningsnettet (minste trykk fra vannleverandør), bør en økning av dimensjonene på stikkledningen og det innvendige rørnettet være tilstrekkelig for å få frem de rette vannmengdene.

Figur 1. Trykkøkingspumpe. Kilde: Grundfos - CMBE 3-62 AVBE.

Figur 2. Trykkøkningspumpe. Kilde: Wilo AS.

Figur 3. Kapasitetsdiagram for Wilo-pumpe.