315.81 Avfallskverner

Knapt noe tiltak har skapt så mye splid mellom eksperter og kommuner som bruk av avfallskverner for våtorganisk avfall, det vil si matrester. Noen kommuner har innført forbud mot all montering av avfallskverner, mens andre kommuner leverer ut kvernene gratis og anbefaler alle innbyggere å bruke kverner. I tillegg reduseres renovasjonsgebyret. Spliden og diskusjonene skyldes forskjellige syn på hvordan oppkverning og utslipp av organisk avfall påvirker miljøet.

Argumentene for og imot kvernene er stort sett de samme, men med motsatte fortegn. I første rekke er det kommunens avløpssystemer og renseanlegg i tillegg til synet på den overordnede måten å behandle avfallet på som er de avgjørende faktorene.

Det er intet forbud mot salg og markedsføring av avfallskverner i Norge, men det er den enkelte kommune som bestemmer om det er lov å montere og bruke kvernene.

For rørleggerforetaket er det derfor helt nødvendig å forespørre kommunale myndigheter før kverner monteres!

I USA og mange andre land har avfallskverner vært benyttet i årtier. Ca. 50 millioner kverner er i daglig drift rundt om i verden. I Norge er innsamling, transport og behandling av matavfallsfraksjonen alene ansvarlig for over 70 % av de totale renovasjonskostnadene. Det er først i de siste 20 årene at løsningen også begynte å få anerkjennelse i noen miljøer i Norge som en fornuftig og miljømessig bra måte å bli kvitt det organiske avfallet på. Dette bl.a. fordi moderne kverner er konstruert slik at de kun kan male opp matavfall. Plast- og metallgjenstander passerer ikke gjennom kvernen. På denne måten bidrar løsningen til at det utsorterte matavfallet er fri for fremmedlegemer som kunne ha skapt problemer for avløpssystemet eller for slambehandlingen.

Funksjon

Kvernen fungerer ved at man først skrur på kaldtvannet, halv styrke eller mer, slår på kvernen ved å trykke på vakuumbryteren (eller vanlig elektrisk bryter dersom vakuumbryteren ikke medfølger), og har i matrestene litt etter litt slik at kvernen ikke overbelastes, og slik at vannet rekker å skylle bort det oppmalte matavfallet. Når man er ferdig slår man av kvernen, lar vannet renne noen sekunder slik at vannlåsen spyles ren, og skrur av vannet. Kvernen har ingen kniver som kan sløves eller utgjøre en sikkerhetsrisiko, spesielt for barnefingere, derfor er kvernen også barnesikker.

Bildet viser hvordan oppmalingsprosessen foregår. Prinsippet er lik for de fleste moderne matavfallskverner som markedsføres i dag. Kort forklart, blir matavfallet slengt mot rillene på innsiden av kvernkammeret av sentrifugalkraften, som oppstår når bunnplaten begynner å rotere, samtidig blir det skjøvet rundt av skovlene (impeller arm) som sørger for at matavfallet rives i stykker mot rillene, tilsvarende som når man bruker et rivjern til å raspe opp ost, gulrøtter og lignende. Skovlene er løse, de står ut mot veggene kun av sentrifugalkraften, og de gir etter om de møter for harde eller seige gjenstander.

Mekanismen reduserer også faren for at kvernen tar skade av eventuelle overbelastninger, eller uhell ved at for eksempel en kniv skulle havne nede i kvernen. En annen fordel er at mekanismen gjør det umulig å misbruke kvernen til for eksempel å male opp plast-, og metallgjenstander, de er enten for seige eller for harde til at kvernen greier å raspe dem opp.

Figur 1

Vann- og strømforbruk

Gjennomsnittlig vannforbruk er 3 liter pr. person pr. dag. Strømforbruket er beregnet til ca. 6 kWh pr. år pr. husholdning.

Montasje og bruk

• Kvernen monteres rett under utslagsvasken.
• Vannlåsen skrus av og kvernen monteres etter monteringsanvisningen.
• Avløpet fra oppvaskmaskinen tilkoples egen stuss på kverna.
• Avløpsrøret fra kverna tilkoples vannlåsen.
• Prøvekjør kverna og sjekk at det ikke er lekkasjer.
• Informer eieren om bruken av kverna.

Kaldt vann skal stå på når kvernen benyttes.