316.05 Isolering mot legionella
316.05 Isolering mot legionella
Se 312.74, 326.01, 326.02, 910.07, 910.08 og 940.06.
Hvor er legionellabakteriene?
Legionellabakterien finnes i nesten alt vann. Ofte er det så små mengder at de ikke blir oppdaget. Det er heller ikke mulig å ta knekken på de ørsmå bakteriene. Ettersom bakteriene kan føre til alvorlige lungesykdommer, feber, diaré og hodepine, er det viktig å sørge for at de ikke formerer seg og helst dør i tappevannssystemet vårt.
Den viktigste årsaken til at bakteriene overlever og formerer seg er vanntemperaturen. Som vist i tabellen er det særlig kritisk når vanntemperaturen er mellom 30 og 45 °C:
Vanntemperatur | Legionellaforhold |
Under 20 °C | Bakteriene vil overleve, men ikke formere seg |
Mellom 30 °C og 45 °C | Ideelle vekstforhold! |
Mellom 50 °C og 70 °C | Bakteriene har vanskelig for å overleve |
Over 70 °C | Bakteriene dør i løpet av kort tid |
Et annet viktig forhold er at bakteriene trives ekstra godt i stillestående eller sakte rennende vann. Bakteriene trenger tid til å formere seg. En uke i ideelle forhold skaper stor bakterievekst.
En varmtvannsbereder med lav temperatur og lavt forbruk er god grobunn for legionellaen. Likeså store anlegg uten sirkulasjon på varmtvannet. Kombinerte fordelerskap og lange strekk med uisolerte varmt- og kaldtvannsledninger ved siden av hverandre, sjakter og nedforinger er typiske steder for legionellavekst.
Bakterieveksten kan altså skyldes:
- for varmt kaldtvann
- for kaldt varmtvann
Svenskene har forsket
Svenske målinger og analyser viser at varmeoverføringer fra varmt tappevann og varmeledninger til kaldtvannsledninger er større enn antatt. I de utførte forsøkene ble kaldtvannstemperaturen definert til 24 °C (litt over romtemperatur). Figuren viser en typisk økning i kaldtvannstemperaturen når røret ligger nær et varmtvannsrør:
Figur 1. Typisk forløp for varmeoverføring til kaldtvannsrør.
Tette kombinerte fordelingsskap ble påvist å være en viktig kilde til økte kaldtvannstemperaturer og dermed økt bakterievekst.
Se 312.74.
Figur 2.
Konklusjonen på undersøkelsen er at rørene må isoleres bedre, helst med 40 mm tykke skåler der det er fare for varmeoverføringer.
Det samme gjelder for sjakter med varme- og kaldtvannsrør:
Isoleringstykkelse | 10 | 20 | 40 | 50 | 60 |
22 mm KV/VV-rør | 27,0 | 25,6 | 24,2 | 23,7 | 23,2 |
22 mm samisolert KV/VVC | 26,2 | 25,0 | 23,3 | 23,0 | 22,5 |
28 mm KV/VV-rør | 27,6 | 25,5 | 24,0 | 22,7 | 22,0 |
35 mm KV/VV-rør | 26,5 | 25,0 | 22,2 | 21,0 | 20,2 |
42 mm KV/VV-rør | 26,0 | 23,7 | 21,8 | 18,6 | 17,8 |
Figur 3. Kaldtvannstemperatur etter 8 timer.
Hva kan rørleggeren gjøre?
Rørleggeren kan gjøre ulike tiltak:
- Isolere kaldt- og varmtvannsledninger bedre
- Sørge for god avstand mellom rørene for plass til isolasjon
- Skille fordelerskap for varme- og kalde rør
- Sørge for at blandeventiler plasseres så nær tappestedet som mulig
- Sørge for sirkulasjon på varmtvannet i større anlegg
- Informere byggherrer og beboere/driftere om legionella og krav til nødvendig plass for rørføringene
- Samarbeide med leverandørene om gode skapløsninger og fornuftig isolering.