321.05 Krav til lekkasjesikring av varme- og kuldeinstallasjoner
321.05 Krav til lekkasjesikring av varme- og kuldeinstallasjoner
(se også blad 312.02)
Forskriftens krav
Teknisk forskrift (TEK) gir ikke de samme klare svar for vannskadesikring av varmeanlegg som for forbruksvannsinstallasjoner.
TEK17 Generelle krav til varme- og kuldeinstallasjoner stiller følgende funksjonskrav til varme- og kuldeinstallasjonene:
Varme- og kuldeinstallasjon skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen gir de ytelser som er forutsatt og krav til sikkerhet, energibruk og innemiljø blir ivaretatt. Installasjonen skal ikke bidra til fare for brann og eksplosjon. Varmebelastning på bygningsdeler skal ikke medføre fare for brann eller svekke bygningsdelers egenskaper. Installasjon skal være sikret mot lekkasje.
2) Lukkede systemer for varme- og kjøleinstallasjoner skal trykkprøves før overlevering til sluttbruker.
Varme- og kuldeanleggene har en begrenset vannmengde, og det er vanskelig å vannska-desikre anleggene på samme måte som et sanitæranlegg. Man kan for eksempel ikke vannskadesikre et gulvvarmeanlegg på samme måte som et rør-i-rør-system. Det blir derfor ulogisk å sikre de to anleggstypene på samme måte.
Rørleggerens vurdering
For å ta et riktig valg når det gjelder å oppfylle funksjonskravet må rørleggeren vurdere viktige forhold som:
- Hvordan skal funksjonskravet forstås og ivaretas best mulig?
- Hvilke anbefalinger og råd skal jeg gi kunden?
- Hva er praktisk/økonomisk forsvarlig?
Hvordan varmeinstallasjonen skal sikres mot lekkasjer, må fortolkes av rørleggeren ut fra hans egen fagkunnskap. Løsninger må baseres på godt skjønn og på grunnlag av systemleverandørenes anbefalinger og veiledninger. Regelverket er strengere og mer detaljert for forbruksvann enn for varmeinstallasjoner. Bakgrunnen for dette er anleggenes ulike oppbygging, trykkforhold, vannmengde og ikke minst vannskadestatistikken som viser svært få vannskader fra varmeanlegg. Veiledningsteksten kan tyde på at produsentens anvisninger ”overtar ansvaret” for oppfylling av kravene. I slike tilfeller er det viktig at produsentene forholder seg til forskriften og er edruelige i sin markedsføring overfor rørleggerne. Dette gjelder spesielt forholdet til lekkasjesikkerheten for fordelerskap.
Det følger av Lov om håndverkertjenester at rørleggeren har et ansvar for veiledning av kunden. Rørleggeren bør råde kunden til å velge et tett varmefordelerskap med overløp der forholdene ligger til rette for det. Naturlig nok er det ikke krav til automatiske lekkasjestoppere på varme- og kuldeanlegg. Et alternativ kan være en passiv varsler som sender ut et lys- eller lydsignal ved lekkasje.
I konkurransen med andre oppvarmings-systemer, må rørleggeren også tenke økonomi. Ofte er det derfor minstekravene som blir lagt til grunn for prosjektering og utførelse.
Konklusjon
Selv om det ikke er de samme kravene til lekkasjesikring av varme- og kuldeanlegg som for sanitæranlegg, skal rørleggeren sørge for at kunden får en kvalitetssikret, god, og mest mulig vannskadesikker installasjon.
Det vil si:
- å finne gode, praktiske løsninger
- å velge godkjent materiell fra seriøse leverandører
- å sørge for at anleggene tetthetsprøves
- å sørge for sluk i tekniske rom med sikkerhetsventiler og avtappinger
- å kontrollere og dokumentere arbeidet
Figur 1. Foredelskap med føler og lyssignal.