321.10 Lufting av varme- og ­­kjøleanlegg

321.10 Lufting av varme- og ­­kjøleanlegg

Se også 321.12 Vakuumutluftere

A Oppbygging og utforming av anlegget

Luft i anlegget er en av de viktigste årsaker til at et vannbåret varme- eller kjøleanlegg ikke virker som det skal. Husk derfor ved utførelsen av anlegget:

• Få luften ut av anlegget der den skilles ut, dvs. der hvor vanntemperaturen er høyest og trykket er minst:
  • på turledningen, like etter kjelen (høyest temp.)
  • på det høyeste punktet på turledningen (høy temp. og lavt trykk)
  • på alle toppunktene på ledningsnettet
• Anlegget skal være tett
  • pakkbokser og ventiler skal etterstrammes
• Plasser pumpa på turledningen
  • sikrer overtrykk i anlegget og faren for innsuging av luft blir mindre
• Dimensjoner ekspansjonskaret riktig (rikelig)
  • karet kan aldri bli for stort
  • minimum arbeidstrykk bør ligge 3–4 meter over øverste varmelegeme
  • ladetrykket skal kontrolleres jevnlig og minimum 1 gang pr. år
• Legg rørledningene uten toppunkter, pass på ved kryssinger av dragere etc.

B Oppfylling og utlufting av radiatoranlegg

Følg denne prosedyren ved oppfylling og utlufting:

• Lokaliser luftepunktene og noter deg hvor de er, slik at du steg for steg kan foreta utluftingen.
• Fyll opp anlegget (eller kurs for kurs) med fullt åpne ventiler.
• Vent noen minutter før utlufting foretas.
• Start pumpa og foreta en ny utlufting.
• Øk trykket til maks. driftstrykk.
• Slå av pumpa og foreta en ny utlufting.
• Øk temperaturen til normal drifts- temperatur. Pass på trykket!
• Foreta en ny utlufting.
• Start pumpa.

• Av og til kan det hende du må starte og stoppe pumpa flere ganger før all lufta slipper ut. Dette kommer av at under visse forhold har vann og luft samme hastighet i nettet. For å få lufta ut, må pumpa stoppes, og det må ventes en tid, slik at vannet kommer i ro og lufta stiger opp.
• Bruk mikrobobleutskillere der det er ekstra vanskelig å få lufta ut, som f.eks. i isvannsanleggene.
• Vann som har vært varmet opp mot kokepunktet inneholder lite luft («dødt vann»).

C Plassering av luftepotter

• Luft er lettere enn vann og vil derfor stige mot toppunktene i rørnettet og ellers i anlegget.
• Luftepottene kan monteres direkte på strekket ved lave vannhastigheter. Luftepottene skal ha avstengingsventil. Dersom det er vanskelig å komme til luftepotta, skal det legges en ledning fra pottas lufteventil til et egnet sted der det monteres en ekstra ventil med plugg.
• For å være enda sikrere på å få luften ut, kan du lage en lomme (rør med større dimensjon), slik at vannhastigheten synker i utluftingspunktet.

Figur 1.

D Plassering av luftutskillere

Luftutskiller med blende:

Monteres på toppunkter på turledningen rett etter varmekilden, kombinert med aut. luftepotte:

Figur 2. Utforming av automatisk utluftpunkt.

Luftseparator:

Kan brukes der hastigheten på vannet er over 0,2 m/sek. På toppen av separatoren plasseres en automatisk utlufter.

Figur 3.

Mikrobobleutskiller

Mikrobobleutskilleren plasseres der temperaturen er høyest og trykket er lavest i anlegget. Dette gjelder både for varme- og kjøleanlegg. På varmanlegg plasseres som regel mikrobobleutskilleren på turledningen ved pumpas sugeside og så høyt som mulig i anlegget. På kjøle- anlegg bør mikrobobleutskilleren plasseres på retursiden der temperaturen er høyest, og så høyt som mulig i anlegget der trykket er lavest. Mikrobobleutskilleren brukes i anlegg med vannhastighet opp til ca. 1,0–1,5 m/sek. Mikrobobleutskillerne er dyre i forhold til de andre utlufterne, og bør i det vesentlige brukes der temperaturen og trykket er lavt i anlegget, spesielt ved kjøleanlegg.

Trenger du å vite mer?

Se Prenøk-blad 5.11 på www.kompetansebiblioteket.no