Gå til hovedinnhold Gå til footer
11.6

321.31 Vannbehandling av vannbårne anlegg - generelt

321.31 Vannbehandling av vannbårne anlegg - generelt

I Norge har vi stort sett rent, bra vann, men med ulike vannkvaliteter, se side 310.01 og 310.02.

I tillegg til at vi skal ha god kvalitet på forbruksvannet, er det viktig at også vannbårne anlegg for varme og kjøling har riktig kvalitet. Med riktig kvalitet på vannet menes den kjemiske sammensetningen, surhetsgraden og renheten som vannet skal ha for å unngå:

  • Uheldig belegg i varmevekslere og varmeavgivere
  • Sedimentering (avleiring) i ventiler, rør og tanker
  • Korrosjon, se side 940.16
  • Kortere levetid på utstyrskomponenter
  • Feil i regulering av anlegget
  • Luft i anlegget
  • Hyppige servicebesøk og store kostnader
  • Frost i lukkede, frostutsatte deler av anlegget

Moderne vannbårne energianlegg skal ha høy virkningsgrad ved lave temperaturer. Dette krever rene anlegg med riktig vannkvalitet. Vannbehandlede anlegg gir glattere rør, lettere væskeflyt og bruk av mindre energi, samtidig som energioverføringen fra varmeavgiverne økes.

Dette bladet tar for seg spyling, rensing, vannbehandling og beskyttelse av vannbårne anlegg. Mer informasjon hentes i Kompetansebiblioteket eller ved kontakt av aktuelle leverandører for vannbehandlingssystemer.

Lukkede anlegg bør ikke ha automatisk vannpåfylling. Spesielt uheldig er det der vannforsyningen er kalkholdig. Kalkavleiringer er en viktig årsak til at anleggene ikke virker som de skal.

Figur 1. Delstrømsfiltrering.

Hjemler og referanser

Rensing av forbruksvann er alminnelig og drikkevannskvalitet er hjemlet i lovverket.

Det finnes ingen forskriftshjemler for vannkvalitet i vannbårne anlegg. Varmenormen og andre publikasjoner i Kompetansebiblioteket har mange utredninger om temaet. I dette kapitlet finner du et utdrag av de viktigste punktene for deg som utførende rørlegger. Varmenormen anbefaler filtrering og vannbehandling av alle vannbårne anlegg. For anlegg over 250 kW eller 5 000 m2 oppvarmet areal anbefales vannbehandlingsanlegg med avgassing, delstrømsfiltrering (se prinsippskisse) og pH-kontroll. Spesielt korrosive anlegg skal ha vann/medier tilsatt korrosjonsinhibitor (En inhibitor er et stoff som minsker hastig-heten - motsatt av katalysator - på en kjemisk reaksjon uten at stoffet selv er med i reaksjonen).

Rutine for rensing av systemet og behandling av vannet

Vannbårne anlegg inneholder og produserer partikler hele tiden. Typiske forurensninger er magnetitt, rust, kjemikalierester, sveiseskall og skitt fra lagring og montering. Mye av forurensningene skyldes manglende gjennomspyling av anlegget etter montering.

For å få til en bedring av vannkvaliteten er det nødvendig å følge en prosedyre under vannbehandlingen, følg leverandørens anvisninger:

  1. Anlegget må gjennomspyles grundig med vann fra en spyletank tilsatt egnet spylemiddel - flushing. Nye anlegg bør gjennomspyles første gang før varmeavgivere, pumper og vekslere er montert. Eldre anlegg bør trykkprøves og lekkasjer tettes før gjennomspylingen. Alle ventiler åpnes for fullt, filtre, og termostater fjernes. Husk å notere alle ventilinnstillinger på strupe- og radiatorventiler for raskt å kunne stille dem tilbake etter behandlingen. Våtløpspumper bør erstattes av en passtykke eller adapter mens behandlingen pågår. Ta hensyn til vannskadesikring under jobben! Sett spylepumpen i et rom med sluk, og sørg for at overløpsslanger har fritt avløp til sluk eller tett tank (dersom anlegget inneholder forurensende stoffer). Tømmepunktet skal være det laveste punktet på anlegget.
  2. La spylepumpen gå i ca. 15 minutter, og skift gjerne strømningsretning. Renheten på avløpsvannet måles med en TDS-måler (total dissolved solids – oppløste partikler). Når verdien er ca. 20 % i forhold til TDS på tilførselsesvannet, kan spylingen slutte.
  3. Fyll opp systemet med vann med rett dosering av rensemiddel (cleaner) for restfjerning av slagg og avleiringer. Sett i gang spylepumpen og pass på at dumpeventilen er stengt. Vannet fra tanken skal sirkulere i anlegget ved hjelp av spylepumpen i ca. 1 time. Sjekk at vannet når frem i hele anlegget under denne tiden.
  4. Steng alle radiatorventiler bortsett fra den lengst unna spylepumpen. La vannet sirkulere gjennom denne radiatoren til den er jevnt varm av spylevannet. Bank forsiktig på radiatoren med en gummihammer for å løsne partikler. Steng så ventilene til denne radiatoren og utfør samme prosedyren for neste. Ta en og en radiator. Når alle radiatorene er renset, åpnes alle radiatorventilene.
  5. Anlegget gjennomspyles med rent vann via spylepumpen. Returvannet føres til sluk. Ta en prøve av avløpsvannet med TDS-meteret og fortsett gjennomspylingen inntil det viser 10 % av tappevannsprøven.
  6. Anlegget tilsettes et beskyttelsesmiddel (protector) og gjerne andre kjemikalier som forbedrer effekten og forhindrer bakterievekst, etter at spyleanlegget er rengjort. Følg anvisningene fra leverandøren!
  7. Egnet filter monteres i anlegget som settes i drift igjen og kontrolleres.

For eldre anlegg er det ofte umulig, og i hvert fall svært kostnadskrevende å oppnå 100 % renhet i anlegget. Fjerning av slam og fastgrodde partikler krever røff behandling, som eldre anlegg ikke tåler. Ta forsiktighetshensyn og vær fornøyd med en noe lavere rensekvalitet enn på nye anlegg. Sjekk filtret partikkelinnhold etter ca. tre måneder. Dersom filtret inneholder partikler, skal det renses, og ny sjekk foretas etter nye tre måneder. Er det fortsatt partikler der, bør ny rens foretas.

Figur 2. Figur 2. Rørene kan termofotograferes før og etter rensingen. Kilde: Cimberio, http://www.cimberio.no/wp-content/uploads/2014/11/FERNOX-produktfolder.pdf

Figur 3. Prinsippet for dosering av større anlegg. Kilde: Prenøk 5.9, Figur 1.