324.10 Innregulering

324.10 Innregulering

(Tidligere blader 324.10 og 324.11)

Proporsjonalmetoden - innføring og forberedelser

Hvorfor innregulering?

Figur 1.

For at alle varmelegemer (og kjølelegemer) det vil si radiatorer, gulvvarme, varmebatterier etc, skal få de vannmengder som er beregnet, må anlegget innreguleres. I et anlegg som ikke er innregulert vil det være store forskjeller mellom beregnede og virkelige vannmengder. Avgitt effekt vil altså ikke stemme overens med beregnet effekt. Som regel vil de varmelegemene som ligger nærmest kjelen få for store vannmengder mens de som ligger lengst bort vil få for lite. For å dekke varmebehovet i de lengst bortliggende rommene har det vært vanlig å øke temperaturen i anlegget. Dette har ført til betydelig energisløsing fordi noen rom blir overoppvarmet og varmeoverskuddet må luftes ut. I den forbindelse er det nyttig å tenke på at en økning av romtemperaturen med

2 °C gir en økning av energi­forbruket med

10–15 %. En grad under 23 °C øker kjølekostandene med 15–20 %. Energien er blitt for dyr til å sløses bort og det er viktigere enn noen gang å gjøre et grundig innreguleringsarbeid.

Prinsippet bak proporsjonalmetoden

Proporsjonalmetoden bygger på prinsippet om at trykktapet over parallellkoplede radiatorer (eller radiatorkurser) skal være det samme, uansett hvor i anlegget du måler. På grunn av avhengigheten mellom trykktap og vannmengde, vil forholdet mellom vannmengdene i de enkelte kursene være konstant (proporsjonalt) og avhengig av den totale vannmengden. Dersom vi øker totalvannmengden i anlegget med 10 %, vil vannmengden gjennom hver av radiatorene (forutsatt parallellkopling) øke med 10 %.

Prinsippet går altså ut på å måle vannmengdene over ventilene og beregne forholdet mellom målt og ønsket verdi.

Figur 2.

? = qmålt/qønsket

Den ventilen som har lavest forholdstall er mest ugunstig og brukes som referanse ventil. Som regel er det den lengst bortliggende strupeventilen. Figuren viser en modul bestående av en grenledning med flere parallellkoplede varmelegemer. Endres trykket i grenledningen, vil vannmengden i hvert legeme påvirkes proporsjonalt. Endres en av ventilene inne i modulen, vil de øvrige rørstrekkene påvirkes merkbart. Proporsjonalmetoden gjelder derfor kun for endringer utenfor modulen.

Forberedelser

Før innregulering starter på anlegget må:

• tegninger og beskrivelse skaffes til veie og studeres nøye, så lenge den prosjekterende laget et godt nok underlag for innreguleringen i form av flytskjemaer og isometriske tegninger
• brosjyrer med diagrammer over alle radiatorventiler og strupeventiler være tilgjengelig
• det kontrolleres at alle strupeventilene er angitt på tegningene med type, dimensjon og beregnet vannmengde
• det kontrolleres at alle strupeventilene er montert der de skal være
• det kontrolleres at det er montert de foreskrevne ventiler og at rørdimensjonene følger tegningene
• anlegget være skikkelig utluftet, spesielt viktig ved isvannsanlegg, se side 321.10
• anlegget ha vært i drift noen dager med maksimum driftstemperatur
• alle ventiler i anlegget være åpnet helt, også returkuplingene på radiatorene
• alle termostathoder være tatt av
• pumpene være sjekket med hensyn til kapasitet og løftehøyde
• ekspansjonssystemet være sjekket med hensyn til størrelse og trykk.

Figur 3.

Merking av komponenter

Alle ventiler merkes på en logisk og oversiktlig måte. Hovedventil betegnes med 0, første stammeventil med 1, første grenledning med 1.1.0, første apparatventil med 1.1.1 osv. Se tegningen på ­forrige siden.

Utstyr

Anlegg med store avstander krever to personer for en rasjonell gjennomføring av arbeidet. Til det praktiske arbeidet trenger du følgende:

• Måleverktøy tilpasset ventilene.
• Lommelykt.
• Nødvendig småverktøy som skrutrekkere, unbraco-nøkler, skiftenøkler etc.
• Sambandsutstyr (mobiltelefon).
• Det praktiske arbeidet (se tegningen).
• Alle shunt- og strupeventiler åpnes helt
• Hovedventilen ved pumpa reguleres til 100–110 % av beskrevet vannmengde.
• Vannmengder måles i alle stammer.
• ?-verdier regnes ut for alle målte verdier
• Innreguleringsarbeidet starter med den ugunstigste kretsen, det vil den kretsen som har størst ?-verdi. Som regel er det den delen av anlegget som ligger lengst vekk fra hovedpumpa.
• Fortsett med den stammen som har nest størst ?-verdi osv.
• Mål vannmengden i alle varmelegemer med fullt åpne ventiler, husk returkuplingene.
• Beregn ?-verdiene og velg ut det legemet som har minst ?-verdi, ?min.
• Innstill strupeventilen for denne kretsen slik at den blir lik ?min og lås ventilen i denne i denne stillingen.
• Innstill neste ventil slik at den blir lik den forrige ?-verdien, juster evt til endret verdi på forrige ventil.
• Når alle ventilene er regulert i forhold til hverandre, kan stammeventilen reguleres slik at ?-verdien blir 1.
• Bruk samme metode for alle stammer og grenledninger.
• Korrigeringer må foretas etterhvert, bruk skjemaet.
• Til slutt reguleres hovedventilen ved pumpa til ? = 1. Alle vannmengdene korrigeres da i alle stammer, grenledninger og varmelegemer til 1. Vannmengdene blir dermed korrekte i hele anlegget.
• Bruk innreguleringsprotokoll. Se eks. på neste side:

Figur 4. innreguleringsprotokoll. Kilde: roth-nordic.no.