Gå til hovedinnhold Gå til footer
13.7

325.07 Radiatorer 1 – størrelser og plassering

325.07 Radiatorer 1 – ­størrelser og plassering

325.07 Radiatorer 1 – ­størrelser og plassering

Se også 325.08.

Radiatorstørrelse

Radiatorer er den vanligste varmeavgiveren for vannbårne anlegg. Radiatoranleggene var så å si enerådende, helt til gulvvarmesystemene kom på 60-tallet. Varmen fra radiatoren skal normalt dekke rommets transmisjonstap, det vil si varmetap gjennom gulv, vegger, tak og vinduer/dører. Før de balanserte ventilasjonsanleggene med varmegjenvinner og varmebatteri ble vanlige, måtte radiatorene også dekke varmetapet i ventilasjonsanlegget.

Varmeavgivelsen på en radiator er avhengig av heteflaten, temperaturfallet over radia-toren i forhold til romtemperaturen og varmeavgivningsfaktoren for radiatoren, gitt av formelen:

Q = U · K · ?T

Hvor:

U = radiatorens heteflate [m2] – oppgis av leverandøren
K = varmeavgivningsfaktor [W/(m2 · K)]
?T = (Ttur + Tretur)/2 – Trom

Rett radiatorstørrelse bestemmes altså av:

  • varmetapet som radiatoren skal dekke
  • romtemperaturen
  • høyeste tur- og returtemperatur for radiatoren

Plassering av radiatoren

Varmeavgivelsen fra radiatoren skjer både ved stråling (20–30 %) og ved konveksjon (70–80 %). Mesteparten av varmen brer seg med luftstrømmen i rommet. Som regel velges derfor radiatorplassering under vinduer. Etter at vinduene er blitt så gode, er den kalde luften (”kaldraset”) fra vinduene ikke lenger så merkbar, og radiatorene kan derfor flyttes til andre steder. Husk å ta hensyn til innredning og huseiers ønsker når radiatorplasseringen skal planlegges.Radiatoren skal plasseres minst 10–15 cm fra gulv til bunnen på radiatoren for å oppnå best mulig sirkulasjon av luften.

Figur 1. Radiatorplassering og sirkulasjon.

Figur 2.

Dessuten skal det være mulig å gjøre rent under radiatoren. Ta også hensyn til brystningshøyde og vindusbredde for penest mulig plassering. Husk plass til eventuelt høye gulvlister og rørføringer under radiatoren.

Det vanligste er å plassere radiatoren på veggen. Det finnes et utall typer for riktig valg av størrelse og tilpasning til rommet.Radiatorene kan også settes på gulv, i spalter under gulv (konvektorer), festes i tak og integreres i glassfasader. Huseier, arkitekt og radiatorleverandør bør tas med på råd når plasseringen skal bestemmes. Radiatoren er ikke bare en varmeavgiver, men også en innredningsdetalj i moderne hus. Mange leverandører lager designradiatorer på bestilling.

Turtemp.

75

Returtemp.

65

Romtemp.

20

Effekt [W]

Lengde [mm]

10

11

21

22

33

400

188

287

411

516

728

500

234

359

514

645

909

600

281

431

617

775

1091

700

328

503

720

904

1273

800

375

574

822

1033

1455

900

422

646

925

1162

1637

1000

469

718

1028

1291

1819

Tabell 1.

Valg av riktig størrelse

Med størrelse mener vi både effektavgivelse og fysiske mål som nevnt ovenfor.

Leverandøren har detaljerte tabeller du kan bruke for å finne de radiatorene som passe best. De fleste produsenter har et bredt spekter av størrelser og typer å velge mellom. Det viktigste er at radiatoren skal gi ønsket effekt.

Radiatorprodusentenes manuelle tabeller er basert på et gitt utgangspunkt for radiatorens K-verdi for en bestemt ?T. Av formelen fremkommer det at dersom ?T blir mindre, vil varmeavgivelsen bli mindre og at radiatorens heteflate må økes for å dekke rommets varmebehov.

Radiatorleverandørene har programmer hvor du kan taste inn tur-, retur- og romtemperatur for å finne effekten (se Tabell 1 - fra Lyngson).