325.56 Biofyringsolje
Fossil fyringsolje har vært en av de viktigste energikildene for oppvarming og til bruk i industrien. Ettersom fossil fyringsolje slipper ut store mengder CO2 og nitrøse gasser (NOX), erstattes den av andre, fornybare og miljøvennlige energikilder. Bioprodukter som ved, pellets, biogass og bioolje er viktige arvtakere etter den fossile fyringsoljen. Spesielt kan biofyringsolje være et reelt, fremtidig alternativ når det er snakk om å erstatte den gamle kjelen og oljebrenneren. Biofyringsolje har noe lavere varmeinnhold (10,5 mot 11,5 kWh/kg) og litt større egenvekt (0,86 mot 0,92 kg/liter) enn fossil olje. Biofyringsolje leveres etter EN-14213 eller EN-14214. For å unngå problemer som korrosjon, bør normerte oljer benyttes. Sjekk oljekvaliteten og be om bekreftelse fra leverandøren.
Fordelene ved bruk av biofyringsolje er:
- Utslipp av CO2 er i balanse med CO2 som er bundet i råstoffet
- Bidrar ikke til drivhuseffekten
- Eksisterende anlegg for fossil olje kan lett ombygges
- God tilgang til råstoff som plantefett, alger, avfallsstoffer og oljefrø
- Fremstilling av olje fra f.eks. oljefrø gir mel til dyrefor
Kritiske faktorer for utbredelse og nyttiggjøring av biofyringsolje er:
- Tekniske tilpasninger
- Økonomiske vurderinger
- Tilgang på produktet
- Politiske reguleringstiltak
Tekniske tilpasninger
Det foreligger flere rapporter på bruk av biofyringsolje i eksisterende anlegg. Særlig i Sverige har flere varmeanlegg konvertert fra fossil fyringsolje til biofyringsolje de siste årene. Erfaringene er stort sett gode når det gjelder de tekniske tilpasningene. Brukes en normert olje er det få tilpasninger som skal til. Vær oppmerksom på at eldre anlegg kan gi avleiringer.
- Graden av tilpasninger er avhengig av kvaliteten på biofyringsoljen, spesielt syreinnholdet som virker korroderende på mange materialer
- Små trykkforstøvningsbrennere lar seg lett tilpasse ved å justere luftmengden og skifte dyse
- O-ringer, slanger og andre gummiholdige komponenter som er i kontakt med oljen bør skiftes til et syrebestandig materiale som viton (syntetisk gummi basert på fluorblandinger)
- Alle oljeslanger bør være i teflon (fluorplast)
- Forvarming av oljen er nødvendig, siden viskositeten (seigheten) er temperaturavhengig. Animalske oljer trenger mer varme (60 °C) enn oljer basert på planter (vegetabilske oljer) som klarer seg med ca. 30 °C.
- Eksisterende oljetank kan benyttes dersom den er i god stand, men bør rengjøres for smuss og gammel forurensning
- Biofyringsolje og fossil fyringsolje kan blandes, noe som kan være en fordel i innkjøringsperioden.
Brukes biofyringsolje som ikke følger EN-standardene, kan det være nødvendig å skifte ut komponenter som inneholder kobber, messing, sink og tinn og erstatte dem med rør og deler av aluminium eller rustfritt stål på grunn av korrosjonsfaren. Reguleringsventil, oljemåler, manometre, reduksjonsventil og oljefilter bør være i rustfritt materiale dersom oljen er korrosiv.
Økonomiske vurderinger
Prisnivået for biofyringsolje og fossil fyringsolje er stort sett det samme. Prisene på biofyringsolje er variabelt etter volum, og prisene er i likhet med fossil fyringsolje dagspriset. For de tyngre biologiske oljene, som krever tilpasning av fyringssystemer, kan biofyringsolje være billigere å bruke. For de høyeste kvalitetene, som tilfredsstiller bransjestandard for biodiesel, er prisen noe høyere.
Det er ingen CO2-avgifter på biofyringsoljer. Myndighetene har til nå ikke gått inn for tiltak for å gjøre biofyringsolje mer lønnsomt å bruke enn fossil fyringsolje, enten ved økte avgifter på fossil fyringsolje og/eller økonomiske tilskuddsordninger ved bruk av biofyringsolje. Biofyringsolje har kortere levetid enn vanlig fyringsolje, maksimum lagringstid er som regel 2 år, avhengig av kvaliteten. Dette, sammen med behov for hyppigere oppfølging av anlegget, gjør at bruk av biofyringsolje vil være dyrere enn fossil olje.
Tilgang på produktet
Det er 5–6 leverandører på det norske markedet. Det er ingen leveringsproblemer i de største byene, mens det i grisgrendte strøk kan være vanskelig å få tak i biofyringsolje.
Politiske reguleringstiltak
Lover og regelverk, avgifter, støtteordninger og andre miljøregulerende tiltak er de viktigste forutsetningene for hvorvidt brukerne skal finne det fornuftig å satse på biofyringsolje. Politikerne vurderer fortløpende aktuelle tiltak for å redusere klimautslippene, men har så langt vært forsiktig med å anbefale biofyringsolje.
En av årsakene kan være at bioolje lett kan produseres av planter som raps og soya, samt plante- og dyrefett som heller kunne vært brukt til mat.