332.03 Sprinkleranlegg – anleggstyper

332.03 Sprinkleranlegg – anleggstyper

Det finnes to hovedtyper av sprinkleranlegg:

• Våtanlegg
• Tørranlegg

Våtanlegg er den foretrukne anleggstypen i bygg med normale temperaturer. Ulike varianter av tørranlegg benyttes stort sett der det er fare for frost eller sprinkleranlegget dekker et område som er særlig sensitivt for vannskader (arkiv, datarom, etc.).

Våtanlegg

Våtanlegget er fylt med vann under trykk til enhver tid og vannet står helt frem til sprinklerhodene. Dette gjør responstiden kort ettersom vannet kommer med en gang et sprinklerhode utløser. Dersom våtanlegg installeres der det er frostfare, må det gjøres tiltak. Det vanligste er å sikre anlegget med frostvæske, men NS-EN 12845 beskriver også frostbeskyttelse ved hjelp av varmekabler og tørt eller alternerende endeanlegg under punkt 11.1.2 beskyttelse mot frost. Dersom anlegget sikres med frostvæske, er det begrensninger på antall sprinklerhoder i den delen av anlegget som har frostvæske. Et kontrollventilsett kan maksimalt ha 100 sprinklerhoder med frostvæske og det maksimale antallet per seksjon er 20 sprinklerhoder. Hver seksjon må sikres med egen tilbakestrømmingsbeskyttelse. Sikres anlegget med varmekabler, må varmekablene overvåkes mht. brudd på strømtilførsel, svikt i varmeelementer og følere. Det skal installeres doble varmeelementer. I tillegg til nevnte tiltak mot frost beskriver NS-EN 16925, isolasjon som et frostsikringstiltak for boligsprinkleranlegg under punkt 10.1.2 Beskyttelse mot frost. Det finnes også spesielle enkeltsprinklere som er beregnet for å dekke et lite areal som er frostutsatt. Se blad 332.03 Sprinkleranlegg - sprinklerhoder.  

Tørranlegg

Et tørranlegg er fylt med luft eller inertgass (som oftest nitrogen) under trykk etter kontrollventilsettet. Det står vann frem til kontrollventilsettet. Denne typen anlegg benyttes som regel der hvor større arealer er frostutsatt. Når et sprinklerhode løser ut, vil luft/inertgass trykkes ut av sprinklerhode og føre til at trykket på sekundærsiden av kontrollventilsettet faller. Når trykket faller åpnes klaffen i alarmventilen og vann strømmer ut i rørnettet. Det tørre rørnettet fylles så opp av vann som til slutt kommer ut av sprinklerhodet. Tørranlegg har lengre responstid enn et våtanlegg. Avhengig av fareklasse og hvilken standard som benyttes for installasjonen, er det krav om hvor lang tid det skal ta fra sprinklerhodet utløses til vannet kommer ut. Dette setter begrensninger på hvor store anleggene kan være. Standardene sier lite om luftkompressorene eller Nitrogen generatorer/trykksatte Nitrogen flasker, som må til for å etablere og opprettholde trykket. FG-930:1, veiledning til NS-EN 12845 omtaler tematikken nærmere under punkt 11.2.1 Tørranlegg generelt.

I tillegg til de to hovedtypene finnes det andre typer sprinkleranlegg som enten er en kombinasjon av, eller er varianter av våtanlegg og tørranlegg som nærmere spesifiseres i standardene. Disse er:

• Alternerende anlegg
• Tørt eller alternerende endeanlegg
• Preaction-anlegg
• Deluge-endeanlegg

Alternerende anlegg

Alternerende anlegg gjør det mulig å veksle mellom tørranlegg i vintermånedene og våtanlegg om sommeren i bygg eller konstruksjoner som ikke planlegges med oppvarming. Det muliggjøres enten ved at man har en alternerende alarmventil eller et sammensatt sett som omfatter en våt alarmventil og en tørr alarmventil. Det er en anleggstype som benyttes relativt sjeldent, men en av fordelene er at man kan beholde en rask responstid i den tiden anlegget er fylt med vann.

Tørt eller alternerende endeanlegg

Et tørt eller alternerende endeanlegg er i praksis det samme som et alternerende anlegg, men den delen som er tørt eller alternerende utgjør bare en del av et større tradisjonelt våtanlegg. Dette brukes gjerne i bygg hvor en liten del av bygget er frostutsatt eller eksponert for svært høye temperaturer.

Preaction-anlegg

Et preaction-anlegg er et tørranlegg som benytter automatiske branndeteksjonssystemer for å aktivere alarmventilen. Det finnes to typer, A og B. I et type A anlegg er det kun det automatiske deteksjonssystemet som kan aktivere alarmventilen. Det betyr at selv om et sprinklerhode utløses, så vil ikke alarmventilen åpne. Et type A anlegg benyttes gjerne der vannskader får særlig store konsekvenser. I et type B anlegg, aktiveres alarmventilen enten ved at et sprinklerhode løser ut, eller ved at det automatiske deteksjonssystemet aktiveres. Alarmventilen kan altså åpne selv om et sprinklerhode ikke har løst ut enda. Dette bidrar til at vannet raskere når brannen når sprinklerhode løser ut.

Deluge-endeanlegg

Et deluge-endeanlegg skiller seg fra andre typer ved at systemet benytter seg av åpne sprinklere i det området anlegget dekker. Det betyr at dersom deluge-ventilen åpner, kommer det vann ut av alle sprinklerhodene samtidig. Dette kan være ønskelig dersom man forventer at det kan oppstå intens brann som sprer seg raskt.