338.01 Brannsikkerhet og branngjennomføringer
Se også 338.02, 338.03 og 338.04
Myndighetskrav
TEK17 og veiledningen stiller strenge krav til branntetting av gjennomføringer:
§ 11-10 Tekniske installasjoner:
(1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg.
(2) Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon.
Veiledningen
Preaksepterte ytelser vann- og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg o.l.
Følgende ytelser må minst være oppfylt:
- Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand med unntak som angitt i nr. 2 og 3.
- Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med tettemasse. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig.
- Støpejernsrør med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm.
Plastrør med ytre diamanter til og med 32 mm og støpejernsrør med ytre diameter til og med 110 mm kan altså føres gjennom:
- murte/støpte vegger/dekker
- lette vegger/dekker
når det tettes rundt rørene med godkjent tettemasse med samme brannmotstand om veggen. At avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm gjelder kun ved kryssing av brannskiller, og gjelder i tilsvarende lengde som ellers må sikres med brannisolasjon, som regel inntil 1,2m.
Plastrør med større diameter enn 32 mm skal ha brannmansjetter som kniper igjen røret ved brann eller isoleres med godkjent rørskål.
Støpejernsrør større enn 100 mm skal isoleres med godkjent rørskål.
Rundt rørene skal det brukes godkjent tettemasse med samme brannmotstand som gulvet/veggen som røret går gjennom.
Definisjoner og terminologi
Hva betyr setningen:
“Støpejernsrør med diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil klasse EI 60/A2-s1,d0 [A60]”?
For å finne ut av det, er det nødvendig å kjenne til noen definisjoner på “brannspråket”.
Brannmotstand
Bygningsdelers brannmotstand gir uttrykk for hvor lang tid bygningsdelen kan opprettholde sine vesentlige funksjoner, når den prøves i en ovn hvor temperaturen styres i henhold til standard tid/temperaturkurve. Tiden angis i minutter og de mest brukte er 30, 60, 90 og 120. Brannmotstanden uttrykkes ved funksjonene (forkortet med bokstavbetegnelse) og tid, som for eksempel EI 60.
- Bokstaven E betegner brannskillets evne til å motstå brannpåkjenning på en av sidene uten at brannen går gjennom.
- Bokstaven I betegner isolasjon. Tallet er antall minutter (60 min.)
- A2 er en europeisk betegnelse (Euroklasse) som betegner materialet som begrenset brennbart, som f.eks. gipsplater og mineralull.
- A1 er ubrennbart (stein, glass).
- s1 (s2 og s3) er en europeisk overflatebenevnelse for røykproduksjon (smoke).
- s1 betyr liten røykproduksjon.
- d stammer fra samme standard og angir brennende dråper i overflaten.
- d0 betyr ingen brennende dråper i overflatesjiktet.
De branntekniske egenskapene til overflater på vegger, tak og gulv har betydning for brannforløpet inntil det blir full overtenning, derfor blir de tatt med i de nye benevnelsene.
- EI60/A2-s1, d0 = et brannskille som er begrenset brennbart, har liten røykproduksjon, ingen brennende dråper og som kan tåle brannpåkjenning i en time.
Tabellen viser eksempler på materialer i de ulike EU-klassene:
| EU-klasse | Egenskaper | Eksempler på materialer |
|---|---|---|
| A1 | Ingen overtrnning Ingen bidrag til brann | Mineralull |
| A2 | Ingen overtenning Svært begrenset bidrag til brann | Mineralull, gipskartong |
| B | Ingen overtenning Min. bidrag til brann | Brannhemmet sponplate |
| C | Overtenning etter 10 min. Noe bidrag til brann | Tapet på gips |
| D | Overtenning mellom 2 og 10 min. Middels bidrag til brann | Tre generelt |
| E | Overtenning før 2 min. | Brannhemmet skumplast |
| F | Egenskaper ikke bestemt | Skumplast |
Oversikten viser de nye EU-klassene og hvor raskt ulike materialer gir overtenning.
Lovverket har også andre betegnelser det er nødvendig å kjenne til:
Brannseksjon (branncelle) og brannskille
Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slukkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. Brannseksjonene skilles fra hverandre med brannskiller. Brannseksjonene kan ha ulike brannklasser. Kravet til brannskillemotstand følger den høyeste brannklassen i brannseksjonen. Underliggende etasje skal ha brannklasse minst som overliggende etasje.
Brannenergi er den varmen som brannen utløser. Angis i MJ/m2. Størrelsen på brannseksjoner og kravet til brannmotstand i brannskillene dimensjoneres etter utregnet brannenergi.
Risikoklassen bestemmes ut fra den virksomheten byggverket er planlagt for og de forutsetningene menneskene i byggverket har for å bringe seg selv i sikkerhet ved brann. Dessuten har risikoklassene betydning for tiltak for vern av materielle verdier. Risikoklassene er inndelt fra klasse 1 til 6 der klasse 1 betegner minst risiko og klasse 6 høyest risiko.
Brannklasse:
Det er fire brannklasser som bestemmes ut fra hvilken konsekvens en brann i byggverket kan få. Konsekvensen er avhengig av bruken av byggverket (risikoklasse), størrelse, planløsning, brannenergi og så videre. For byggverk i brannklasse 1, 2 og 3, hvor konsekvensen ved brann er henholdsvis- liten, middels eller stor, kan preaksepterte løsninger legges til grunn for prosjekteringen.
Byggverk hvor konsekvensen ved brann kan bli særlig stor for liv og helse, miljøet eller samfunnet generelt, skal plasseres i brannklasse 4.
Tabellen nedenfor viser typiske bygg/virksomheter, risikoklasser og brannklasser, Bkl:
| Risikoklasse | Byggtype/virksomhet – eksempler | Brannklasser/etasjer | |||
|---|---|---|---|---|---|
| 1. etj. | 2. etj. | 3. og 4. etj. | 5. etj. og > | ||
| 1 | Hangar, fryselager, carport, garasje, p-hus med 1 etj., sagbruk, skur | - | Bkl 1 | Bkl 2 | Bkl 2 |
| 2 | Brannstasjon u/døgnbemanning, driftsbygg m/dyr, industri, kantine <150 pers., kontor, laboratorium, lager, garasje m/flere plan/et., garasje under terreng | Bkl 1 | Bkl 1 | Bkl 2 | Bkl 3 |
| 3 | Barnehage, skole | Bkl 1 | Bkl 1 | Bkl 2 | Bkl 3 |
| 4 | Barnehjem, bolig, boligbrakke, brannstasjon m/ døgnbem., fritidshus og campingvogn, internat, studentbolig | Bkl 1 | Bkl 1 | Bkl 2 | Bkl 3 |
| 5 | Forsamlingslokale, idrettshall, kantine >150 pers., kino, teater, kirke, messelokale, museum, trafikkterminal, tribune >150 pers. | Bkl 1 | Bkl 2 | Bkl 3 | Bkl 3 |
| 6 | Fengsel, asyl- og transittmottak, pleiehjem, alders- og seniorbolig, feriekoloni, leirskole, hotell, sykehus, sykehjem, turisthytte, vandrehjem | Bkl 1 | Bkl 2 | Bkl 2 | Bkl 3 |
Standarder og normer
NS-EN 1366-3:2009 “Prøving av brannmotstanden til tekniske installasjoner - Del 3: Gjennomføringstetninger“ er grunnlag for godkjenning av produktløsninger til branngjennomføringer for rør. Standarden er kun å få kjøpt i engelsk versjon. Alle de kjente leverandører benytter standarden.
Firesafe AS og Polyseam AS tester produktløsninger og lager normer for aktuelle brannsikringstiltak.