Gå til hovedinnhold Gå til footer
15.18

340.01 LPG – gassanlegg for boliger

340.01 LPG – gassanlegg for boliger

A LPG

LPG er en forkortelse for ”Liquified Petroleum Gas” det vil si kondensert, flytende petroleumsgass. Gassene som brukes som boliggass i Norge er propan eller butan eller en blanding av dem. Propan har best kuldeegenskaper og brukes derfor mest. Butan brukes i engangsbeholdere.

Propan lagres i væskeform på trykkbeholdere, en gasstank eller gassflaske. Ved vanlig lufttrykk og normal temperatur, er LPG i gassform. Væsken går over til gassform så lenge det tappes fra beholderen.

Fordampingsvarmen hentes fra luften. Raske, store uttak gir isdannelser på beholderen. Den utstrømmende gassen har lav temperatur.

  • Vær forsiktig så du ikke får frostskader! 1 kg væske tilsvarer 500 l gass. Kokepunktet er –42 °C og gassen er 1,5 ganger tyngre enn luft. Det vil si at propan synker til de nederste delene av et lekkasjeområde.
  • Vær oppmerksom på dette ved installasjon og feilsøking. LPG er ikke giftig eller forurensende og virker ikke korroderende på jern eller metaller.
  • Som du ser av diagrammet, øker trykket voldsomt med temperaturen.
  • Beholdere, flasker og tanker skal derfor aldri plasseres i solen eller i rom som kan få høye temperaturer, eksempelvis i en badstu.

B LPG til oppvarming i boliger

På kontinentet har gass lenge vært en viktig energikilde for boligoppvarming. Utviklingen viser at det også i Norge vil bli mer og mer vanlig med gassoppvarming. Gass brukes allerede som en viktig energikilde i industrien, på storkjøkkener, på byggeplasser, i landbruket og i fritidsøyemed. Et LPG-anlegg for boligoppvarming har mange fordeler:

  • miljøvennlig i forhold til annet fossilt brensel (olje og kull)
  • god komfort ved tilknytning til et vannbårent oppvarmingssystem
  • kombinasjonsmuligheter med grill, strålelamper, peis og kjøkken
  • små gassfyrte kjeler
  • ikke nødvendig med skorstein
  • sikre løsninger

Gassen lagres i en tank, nedgravd etter spesielle retningslinjer. Overdekningen skal være minst 50 cm og tanken skal ikke ligge nærmere nabogrense eller veier enn 3 meter (inntil 1 000 liter) til senter tank. Ellers gjelder stort sett de samme retningslinjene som for oljetanker.

Normalt driftstrykk i boliger er 30 millibar.

 Figur 1.

C Godkjenning som gassinstallatør

I tillegg til rørleggerutdannelsen må du gå et kurs for å kunne godkjennes som gassmontør. Kursene arrangeres av de oljeselskapene som satser på boliggassoppvarming. Her lærer du gassteknikk, installasjonsteknikk, sikkerhetsregler og prosedyrer. Alle anlegg skal meldes og egne dokumentasjoner må lages i kvalitetssikringssystemet.

Kjemisk sammensetning Spesifikasjon Typiske verdier
Etan C2H6 mol. -% (=vol. -% gass) Maks. 2 1
Propan C3H8 mol. -% (=vol. -% gass) Maks. 95 96
Butaner C4H10 mol. -% (=vol. -% gass) Maks. 5 2
Petaner C5H12 mol. -% (=vol. -% gass) Maks. 0,2 -
Olefiner (Eten, Propen, Butener)   mol. -% (=vol. -% gass) Maks. 2 1
Inndunstningsrest (Olje) mol. -% (=vol. -% gass) Maks. 20 10
Svovelinnhold total S mol. -% (=vol. -% gass) Maks. 16 7
Fritt vann - - - ikke påviselig
Fysikalske data Spesifikasjon Typiske verdier
Væske:  Densitet ved 15 °C - - kg/m3 508
Kokepunkt ved 101 kPa   (= 760 mm Hg) °C -42
Damptrykk ved
-40 °C
-20 °C
0 °C
+20 °C
+40 °C
- - bar 0,1
1,4
3,8
7,3
12,9
Gass:  Densitetstall - - (luft = 1,00) 1,57
Densitet ved 101 kPa - (= 760 mm Hg og 0°C) kg/m3 2,03
Gassmengde pr kg væske ved 101 kPa - (= 760 mm Hg og 0°C) m3 0,493
Duggpunkt - ved overtykk 1,0 bar
ved overtykk 2,0 bar
ved overtrykk 3,0 bar
°C -26
-14
-6
Forbrenningsdata   Typiske verdier
Øvre varmeverdi (kalorimetrisk) ved 101 kPa - ( = 760 mm Hg og 0 °C) MJ/kg
kWh/kg
kcal/kg
MJ/Mm3
kWh/m3
kcal/m3
50,45
14,0
12.040
101,90
28,2
24.320
Nedre varmeverdi (effektiv) ved 101 kPa   ( = 760 mm Hg og 0 °C) MJ/kg
kWh/kg
kcal/kg
MJ/Mm3
kWh/m3
kcal/m3
46,38
12,8
11.070
94,15
26,0
22.470