345.10 Forskrift om trykkpåkjent utstyr (FTPU) eller Pressure Equipment Directive (PED)
Forskriften trådte i kraft 29.11.1999 og hadde en overgangsordning frem til 29.05.2002. Fra denne datoen er FTPU obligatorisk overalt innen EØS-området. FTPU gjelder først og fremst prosessindustrien og angår spesielt produsenter av utstyr. Forskriften omfatter konstruksjon, produksjon, markedsføring og første gangs idriftsettelse av trykkpåkjent utstyr. Bruk og vedlikehold omfattes ikke.
Med trykkpåkjent utstyr menes beholdere, tanker, rørsystemer, sikkerhetstilbehør (sikkerhetsventiler) og trykkpåkjent tilbehør (driftsanordning med trykkrom).
Forskriften omfatter ikke sammenføyning av trykkpåkjent utstyr på monteringssteder som skjer under brukerens ansvar. Eksempelvis industrielle installasjoner. Trykkpåkjent utstyr som beholdere, varmevekslere etc. som leveres til en slik installasjon skal imidlertid være CE-merket. CE-merking innebærer at samsvarsvurderingen er gjennomført og at det trykkpåkjente utstyret samsvarer med bestemmelsene i forskriften og tilfredsstiller de grunnleggende krav.
Unntak
FTPU gjelder for alle rørledninger med et trykk på over 0,5 bar. De vanligste sanitær-, kulde- og varmeinstallasjoner overstiger dette trykket og skulle altså vært omfattet av direktivet. Men i § 8 er gjort et unntak for:
«Utstyr som ikke representerer noen stor trykkrisiko som for eksempel:
- vannforsyningsnett
- radiatorer og varmtvannssystemer
- flasker eller bokser for kullsyreholdige drikkevarer for konsum
- utstyr som er dekket av andre direktiv, eksempelvis gassutstyr, medisinsk utstyr»
Unntakene betyr at arbeid som utføres av en vanlig rørleggerbedrift ikke omfattes av FTPU.
Selv ikke for alminnelig trykkluftanlegg (under 10 bar) stilles det strengere krav til rørleggeren. Kravene retter seg mot produsentene av utstyret som plikter å merke komponentene. Rørleggeren må påse at han kun bruker godkjent utstyr.
For industrirørleggere og andre som jobber i prosessindustrien vil forskriften ha stor betydning. Også her gjør forskriften et viktig unntak i § 18 som gjelder de minst farlige beholderne. I henhold til denne paragrafen gjelder «god ingeniørpraksis» som utøves i vedkommende medlemsstat i EU/EØS.
Klassifisering av trykkpåkjent utstyr (kap. 6)
Trykkpåkjent utstyr klassifiseres i kategorier etter risiko. Høyere risiko = høyere kategori. Væsker og gasser (fluider) deles inn i to grupper avhengig av farlighetsgrad:
Gruppe 1:
- eksplosiver
- ekstremt brannfarlige væsker og gasser
- meget brannfarlige væsker og gasser
- brannfarlige væsker og gasser
- meget giftige væsker og gasser
- giftige væsker og gasser
- oksiderende (brannfremmende) væsker og gasser
Gruppe 2:
Omfatter alle andre væsker og gasser enn de som er nevnt i gruppe 1, som for
eksempel:
- damp
- hetvann
- luft
- nitrogen
- karbondioksid
etc.
Forskriften inneholder fire kategorier for godkjenning av produksjon og utførelse. For kunne finne ut av hvilken kategori det trykkpåkjente utstyret faller inn under, må produsenten opplyse om, og dokumentere:
- Type utstyr, det vil si beholder, dampgenerator eller rørsystem
- Tilstand for fluid, det vil si gass eller væske
- Fluidgruppe (1 eller 2)
Produsenten plikter å lage samsvarsvurderinger som oppgis i moduler. Hvilken modul som skal brukes, og dermed omfang av kontroll og prøving, er avhengig av type medium og trykk · volum (V · P).
Modulene er angitt i vedlegg 2 i forskriften.
Flere opplysninger finner du på hjemmesidene til DSB: