Gå til hovedinnhold Gå til footer
17.11

731.11 Stikkledninger – generelt

731.11 Stikkledninger – ­generelt

731.11 Stikkledninger – ­generelt

Se også 731.12 og 731.13 (flyttet fra 731.51), samt blader fra 731.03 til og med 731.07.

Definisjon

Stikkledninger er vann-, spillvann- og overvannsledninger fra og med tilkoblingene på hovedledningene til bygget (grunnmur, husvegg). Ordet kan brukes i entall eller flertall.

Omfang

Kommunene har bra oversikt over omfanget av hovedledningssystemene, men ikke over stikkledningene. Undersøkelser viser at stikkledningenes samlede lengde er større enn hovedledningenes, som er ca. 95 000 km. Sannsynligvis er den totale lengden på stikkledningene i Norge mellom 100 000 og 150 000 km.

Eier-, ansvars- og forsikringsforhold

Stikkledningen er som regel privat og eid av byggets eier, selv om ledningene går over annenmanns eiendom. Alt ansvar for ledningene hviler på eieren eller eierne. Det kan være flere eiere på en og samme stikkledning. Går ledningen over en annens eiendom eller er det flere eiere, må det sørges for at forholdet tinglyses.
Er det flere eiere, er hver av eierne ansvarlig for den delen av stikkledningen som berører hans eiendom. Se figur 1. Det må ­sørges for at tinglysningene er korrekte med hensyn til eier­forholdene (se tabell 1).

De tinglyste erklæringene kan samtidig inneholde andre felles forhold som veier, kabler etc. Erklæringene skal som regel følge med søknadspapirene om tiltak til kommunen.

Eierforhold for stikkledningen er spesiell i forhold til annen infrastruktur, der leverandøren av tjenesten er eier frem til huset (strøm, tele, fibernett, fjernvarme). Eierforholdet til stikkledningene kan ha store private økonomiske konsekvenser, blant annet på grunn av tilkoblingspunktenes beliggenhet, gjerne i en trafikkert vei eller gate. Eieren av stikkledningen har ingen eierrett av selve grunnen utenfor egen tomtegrense, og har dermed ingen påvirkningsmulighet for det som skjer over hans egen stikkledning.
Se 731.12.

I de fleste andre land er kommunen eier av stikkledningen frem til tomtegrense, etter felles nasjonale bestemmelser. I Norge er det kommunen selv som bestemmer type eierskap, som varierer fra kommune til kommune.

Ledningsstrekk

Erklæring om felles ledning

Erklæring om ­kryssing av eiendom

Hovedledn. – grense E

A+B+C+D

Ingen
(kommunens eiendom)

Grense E tom. K1

A+B+C+D

Mellom (A+B+C+D) og E

K1 – grense A

Ingen (A er eier)

Mellom A og E

K1 – øvre grense E

B+C+D

Mellom (B+C+D) og E

Øvre grense E tom. K2

B+C+D

Mellom B og C.
Mellom D og C

K2 – grense B

Ingen (B er eier)

Mellom B og C

K2 – grense D

Ingen (D er eier)

Mellom D og C

K2 – C

Ingen (C er eier)

Ingen

Tabell 1. Se Figur 1.

Figur 1.

Regler for tilknytningsplikt

§ 27.1 Vannforsyning i byggesaksdelen av Plan- og bygningsloven har krav om tilkobling til offentlig hovedledningsnett og hjemler tinglysning av dokumenter:

Bygning må ikke føres opp eller tas i bruk til opphold for mennesker eller dyr med mindre det er forsvarlig adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann, samt slokkevann. Det samme gjelder opprettelse eller endring av eiendom for slik bebyggelse. Rettighet til å føre vannledning over annens grunn, alternativt til å knytte seg til felles ledningsnett, skal være sikret ved tinglyst dokument eller på annen måte som kommunen godtar som tilfredsstillende. Når offentlig vannledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen knyttes til vannledningen. Vil dette etter kommunens skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad, eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning. Kommunen kan i andre tilfeller enn nevnt i andre ledd, kreve at bygningen skal knyttes til offentlig vannledning når særlige hensyn tilsier det.Reglene i andre og tredje ledd gjelder også for eksisterende byggverk.

Samme regler gjelder for avløp, § 27.2.

Regler for utførelse

Ettersom stikkledningen tilkobles kommunale hovedledninger, bestemmer kommunen hvordan stikkledningen skal utformes og hvem som skal eller kan gjøre hva. Det er derfor helt nødvendig for den prosjekterende og den utførende å ha godt kjennskap til de kommunale bestemmelsene.

Kommuneforlaget har på vegne av KS (tidligere Kommunenes Sentralforbund) som har alle kommuner i Norge som medlemmer, utgitt «Standard abonnementsvilkår for vann og avløp» (også omtalt som «Normalreglementet» eller «Sanitærreglementet»).

Vilkårene har både tekniske og administrative bestemmelser og gjelder som en rettesnor for kommunene, blant annet for stikkledninger. Det er viktig å merke seg at vilkårene ikke er obligatoriske og at kommunene kan ha andre regelverk.

De fleste kommuner stiller krav til ADK-sertifikat for den ansvarlige i grøfta.

Huskeliste for prosjektering og utførelse av stikkledninger

Husk (henvisning til HB-blader)

Henvisning til
Rørhåndboka:

OK

HMS-reglene for grøftearbeid og sikker jobbanalyse

731.01 – 910.01 – 910.10

Kommunal godkjenning

Tinglyste dokumenter ved felles eide ledninger

731.11

Tinglyste dokumenter ved kryssing av annens eiendom

731.11

ADK-sertifikat

731.11

Skriftlige avtaler med entreprenør – hvem gjør hva/ansvar

Riktig trasevalg

Fall- og høydeforhold (husk overhøyder – 90 cm)

731.26 – 731.27

Bruk av varerørsteknikk

731.12

Rett overvannshåndtering (fordrøyning?)

731.71 – 731.72 – 731.75

Sjekk av grøftefundament

731.05

Rett tilkopling til hovedledningene

731.03 – 731.04

Rett plassering av rør i grøft

731.05

Rett avstand mellom kummer

731.06

Rett plassering av utvendig stoppekran

731.07

Stoppekranskilt

731.07

Valg av rett rørkvalitet

731.13

Isolering

316.11

Tetthetsprøving av vannledning

731.09

Forsvarlige endetettinger

731.05

Riktige omfyllingsmasser

731.41

Tetthetsprøving

731.08 – 731.09