17.16 731.23 Jordrenseanlegg i spredt bebyggel… 17.18 731.24.1 Minirenseanlegg for avløpsvann
17.17

731.24 Separate avløpsanlegg – slamavskillere og fordelingskummer

731.24 Separate avløps­anlegg – slamavskillere og fordelings­kummer

731.24 Separate avløps­anlegg – slamavskillere og fordelings­kummer

Slamavskillere

Figur 1. En enkel slamavskiller
med 3 kamre.

Figur 2.

Figur 3. Roterende vippekasse.

Slamavskilleren ble tidligere kalt septiktank. Den skal skille faste partikler og flytestoffer (papir, bleier, bind o.l.) fra avløpsvannet.

Dette er nødvendig for at infiltrasjonsanlegget ikke skal tilslammes og tettes. Slamavskiller for helårshus skal minst tømmes hvert 2. år, og for fritidshus minst hvert 4. år.

Materialtekniske krav skal oppfylles i henhold til NS 3162. En slamavskiller brukt til bolig med WC skal ha tre kamre. Til fritidsbebyggelse er det nok med 2 kamre. Kamrene skal forbindes med hverandre med 110 mm rør eller tilsvarende åpninger. Avløpet fra det siste kammeret skal være dykket minst 30 cm under vannflaten. For store anlegg må kammerne bygges opp som en seriekopling av tanker, eksempelvis et første kammer betående av en tank på 24 m3 og en tank på 16 m3 delt i to kamre. Ekstra store anlegg må ha parallellkoplede førstekammer-­tanker og seriekoplede annen- og tredjekammer-­tanker.

Slamavskillerens størrelse

Slamavskiller som tømmes hvert annet år skal dimensjoneres iflg. denne tabellen:

Hoved-
gruppe

Antall

Totalt våt­volum

[m3]

1. kammer

[m3]

2. kammer

[m3]

3. kammer

[m3]

1

1
2
3
4

4,7
7,0
9,5
12,0

3,0
5,2
7,1
9,0

0,5
0,9
1,2
1,5

0,5
0,9
1,2
1,5

2

1
2
3
4

2,0
3,5
4,7
6,0

1,5
2,6
3,5
4,5

0,5
0,9
1,2
1,5

3

1
2
3
4
5
6
7

2,0
3,5
4,7
6,0
6,9
7,8
8,4

1,5
2,6
3,5
4,5
5,1
5,8
6,3

0,5
0,9
1,2
1,5
1,8
2,0
2,1

4

1
2
3
4
5
6
7

1,0
1,7
2,3
3,0
3,5
3,9
4,2

0,7
1,2
1,7
2,2
2,6
2,9
3,1

0,3
0,5
0,6
0,8
0,9
1,0
1,1

Fordelingskummer

Etter slamavskilleren skal avløpsvannet ledes ut i infiltrasjonsområdet. Er det behov for flere parallelle grøfter, må vannet fordeles best mulig gjennom filteret. Fordelingskummen må fungere som en oppsamlingskum, på grunn av de små vannmengdene. Fordelingen kan gjøres ved selvfallsprinsipp eller som støtbelastning ved bruk av pumpe.

Selvfallskum (ble brukt tidligere)

I selvfallskummen kan man enten benytte:

  • en roterende vippe i kummen

eller

  • en kum med skillevegg og utløpsrør med justerbare V-overløp

Vippen består av en sylindrisk kasse som opplagres slik at den roterer og tømmes når den er full. Filteret vil dermed få en større vannmengde å jobbe med og vannet kan fordeles over mesteparten av arealet. Fordelingskum med V-overløp har en skillevegg mellom innløp og utløp. Toppen på utløpsrørene har justerbare muffer med V-snitt i toppen for å kunne regulere vannstrømmen til filterrørene. Små vannmengder gjør det vanskelig å fordele vannet riktig.

Pumpekum

Med en pumpe i fordelingskummen vil vi kunne samle opp mye vann og brått tømme dette ut i infiltrasjonsarealet. Pumpen sørger for et overtrykk på ca. 1 mVs i infiltrasjonsrørene. Den utstyres med flottørbrytere for start, stopp og alarm ved for høy vannstand. Fra pumpen føres en ledning inn på en manifold som fordeler avløpsvannet i infiltrasjonsrørene. Ved siden av å gi en riktig og effektiv fordeling av vannet over hele sandfilteret, kan en pumpe løfte vannet så høyt som mulig. På denne måten kan vi få en bedre utnyttelse av fiteret. Ulempen er driftskostnader og driftsstans ved strømbrudd.

Figur 4. Fordelingskum
med overløp.

Figur 5. Pumpekum.

17.16 731.23 Jordrenseanlegg i spredt bebyggel… 17.18 731.24.1 Minirenseanlegg for avløpsvann