731.31 Nivellering 2 – høydemålinger

Nivellering er å måle høydeforskjellen mellom to punkter ved hjelp av en nivelleringskikkert som angir horisontale siktelinjer, og vertikale målestenger. Avlesning på nivellerstanga i det punktet vi sikter fra og det punktet vi senere sikter tilbake til, kalles for baksikt. Vanligvis er dette et punkt med kjent høyde.

Siktet mot det punktet vi skal bestemme høyden på kalles framsikt. Det vil si avlesning på nivelleringsstanga i det punktet vi søker. 

Høydeforskjellen mellom utgangspunktet, P₀, og P₁ er 2,354 – 1,623 = 0,731 m. Dersom vi vet høyden på P₀ ut fra et cotekart eller målebrev med høydefastmerke (polygonpunkt = topp på avsatt bolt), kan vi lett regne ut høyden på P₁.

P1 = H1 + (P0 – P1)

Eksempel:
Cotehøyde på fastmerke P₀ = +125,365. Høyden på P₁ blir da:

P₁ = +125,365 + (2,354 – 1,623) = +126,096

Byttepunkt benyttes enten når stanga er for lav, eller det er hindringer i veien for en rett siktelinje. Byttepunktet befinner seg altså mellom utgangspunktet og det punktet vi skal bestemme høyden på.

Et fastmerkenivellement med byttepunkter utføres ved at byttepunktet markeres nøye og at kikkerten flyttes til et egnet sted for å ta baksikt til byttepunktet og avlese et nytt framsikt. Du trenger aldri å måle ut kikkerthøyden for å finne høyden på den nye punktet. Det er nok å lese av baksikt og framsikt for hver ny oppstilling. Sett høydeavlesningene inn i en tabell og bruk en linje for hver måling.

Eksempel:

Differansen baksikt–framsikt er høydeforskjellen mellom A og B.

Høyden i B = Hb = Ha + hf

Husk å kontrollere selv det enkleste nivellement ved å utføre nivellementet to ganger, gjerne motsatt vei.

Figur 1, 2 og 3.

Eksempel:

 

Sikt til	Baksikt	Framsikt byttepunkt	Diff. hf	H.o.h.	Anmerkning
A	1,875	-	-	101,515	Oppgitt høyde
	-	0,845	-	-	-
	2,125	-	-	-	-
	-	0,231	-	-	-
	1,542	-	-	-	-
B	-	0,543	-	105,438	Beregnet høyde
Summer	5,542	1,619	3,923	-