731.72 Overvannshåndtering 2

Regelverk

Det stilles krav til lokal håndtering av overvann for å minske belastningen på hovednettet. Kravet gjelder uansett bebyggelse uavhengig om det urbane strøk med store asfalterte eller steinlagte arealer eller ute i distriktene. Rørleggeren må være klar over dette og ta det med i planleggingen av de utvendige rørleggerarbeidene etter rådføring med kommunale myndigheter.

Det er dessverre vanskeligere og vanskeligere for rørleggere å påta seg ansvaret for utenomhus. Det stilles blant annet krav til blågrønnfaktor ved prosjektering. Overvannshåndteringen kan skje gjennom tretrinnsstrategien. Som det kommer frem av 731.71 kan dette skje på forskjellige måter. Etter fordrøyningen kan vannet slippes gradvis ut i nettet eller infiltreres i grunnen. Hvor mye av vannet som kan infiltreres avhenger av grunnens beskaffenhet. Stein, grus og sandholdig jord har god opptaksevne (høy permeabilitet), mens det er praktisk umulig å infiltrere i tett leire. Er grunnen svært permeabel, må infiltreringsområdet avgrenses med en tett membran. Dette gjelder spesielt der grunnvannsnivået kan være høyere enn fordrøyningsbassengets bunn.

Fordrøyningsmagasiner leveres i ulike plasttyper, stål og betong. I dette avsnittet beskrives et typisk produkt som rørleggeren selv kan montere, enkle plastkassetter.

Plastkassetter

En av metodene er bruk av plastkassetter i et lukket magasin. Systemet er utviklet av Wavin og bygger på sammensetting av standard plastkassetter med størrelse 120 x 60 x 60 cm (0,43 m3) som hver har en lagringskapasitet på 410 liter. Oppbygging med x antall kassetter gir det totale magasinvolumet. Det minste magasinet består av fire kassetter. I prinsippet kan det bygges magasiner av en hvilken som helst størrelse. Kassettene har hulrom som danner horisontale kanaler i magasinet. Kassettene bygges sammen side ved side og/eller oppå hverandre (større bassenger). Regnvannet renner ned i kassettene, samles opp og ledes ut gjennom perforeringer i sidene og i bunnen. Det kan tilkoples drens- og sandfangskummer og adgangsmulighet for tv-inspeksjon og spyling/slamsuging. Kummene kan enten integreres i magasinet eller plasseres på utsiden av kassettene. Innløp og utløp kan monteres i alle sidene i magasinet.

Magasinet skal pakkes inn i en fiberduk (samme type som ved veibygging) som skal:

• hindre at løsmasser trenger inn i magasinet
• jevne ut og fordele mekaniske belastninger på magasinet
• stabilisere konstruksjonen

Planlegging og beregninger

Anlegget må planlegges og beregnes før utførelsen tar til. I planleggingen inngår:

• Kontakt med kommunale myndigheter om krav til lokal overvannshåndtering.
• Vurdering av grunnforhold (større anlegg krever ekspertise) og plassering av fordrøyningsanlegget.
• Vurdering av ulike alternativer for infiltrasjon.

Treleddsstrategi

Tiltakene for å håndtere overvann kan grovt sett deles inn i tre grupper, etter hvor mye nedbør som håndteres.

Gruppe 1: Forsinket avrenning gjennom infiltrasjon

• Overvannet håndteres lokalt og infiltreres der det er mulig. Eksempler på gjennomtrengelige flater er naturlig infiltrasjon i grunnen, oppkjørsler og parkeringsplasser med permeabelt dekke, parker og hager med gressplen.

Gruppe 2: Forsinket avrenning gjennom fordrøyning

• Overskuddsvann føres videre til anlegg som forsinker og fordrøyer avrenningen. Dette kan være en åpen dam eller et lukket fordrøyningsmagasin under bakken.

Gruppe 3: Trygg avledning til resipient

• Overskuddsvann føres videre til en resipient eller et areal som er tilrettelagt for å tåle oversvømmelse i en periode. Avledning kan skje via et vassdrag, ledningsnett eller en planlagt flomvei. Eksempler på flomveier er ubebygde traseer i terrenget, veigrøfter, parkeringsplasser og gater med liten trafikk.

 

Figur 1.

For små villaanlegg har Wavin laget en infiltrasjonskalkulator der du taster inn geografisk beliggenhet, avrenningsarealer og jordtype. Beregningene gir deg svar på maksimal vannføring, dimensjonerendevannføring, nødvendig magasinvolum, pakkeløsning og infiltrasjonshastighet. Beregningseksemplet viser data fra en større enebolig der takvannet ledes ut på et steinlagt område. Resultatet viser en XL-pakke som består av 16 kassetter. Kassettene kan stables i to høyder eller legges i to rader ved siden av hverandre, etter plassen som er til rådighet. Maksimum 5 kassetter kan stables i høyden. Minste høyde over magasinet skal være 60 cm. Større magasiner må beregnes av eksperter på området.

Med klimafaktor i denne sammenheng menes et dimensjoneringspåslag på 40 % med utgangspunkt i et 200 års gjentaksintervall.

Klimafaktoren benyttes for å ta høyde for at både intensiteten og frekvensen av intense nedbørsepisoder øker i årene fremover pga. klimaendringer. NVE har innført tilsvarende klimafaktor på 40 % for små nedbørfelt med dimensjonerende nedbør med kortere varighet enn 3 timer.

Tabell 1. Kilde: Norsk klimaservicesenter

Utførelse

Kassettene monteres på et avrettet fundament med tykkelse 10–15 cm av friksjonsmasser, for eksempel 8 - 12 mm finpukk. Kassettene dekkes på alle flater med geotekstil, forut for omfylling med friksjonsmasser, for eksempel 8–12 mm finpukk.

• Infiltrasjonsanlegget skal plasseres minst 5 meter fra bygg med kjeller
• Gravedybden tilpasses magasinoppbyggingen, varierer fra 1,2 til 1,8 meter avhengig av om det benyttes en eller to kassetter i høyden, husk overdekningen skal være minst 60 cm
• Bunnen skal være avrettet og vannrett
• Fiberduken og kassettene legges ned 
• Kassettene låses sammen med låseplugger og evt. stablepinner
• Lag hull til stigerøret for inspeksjonskum og monter adapteren og stigerøret i rett høyde
• Monter sideplatene og adapteren
• Pakk inn magasinet i fiberduken, bruk klammerpistol for feste av duken til kassettene og husk overlapping i skjøtene
• Monter eventuell sandfilterkum og taknedløp til magasinet
• Løvsamlere/rister monteres på taknedløpene
• Skal utløpet fra magasinet tilkoples nettet, monteres utløpskum med dykker med minst 60 cm sandfang

Drift og vedlikehold

Produktet i seg selv, trenger ikke vedlikehold. Ulike driftsforhold kan kreve vedlikehold f.eks. i form av spyling og slamsuging av vann. Et godt fungerende anlegg er basert på et oppstrøms sandfang som kontrolleres og tømmes regelmessig.

  

 

Figur 2.

Figur 3.