910.14 Plan- og bygningsloven (Pbl) og forskrifter

Se også 910.15 og DiBK

Norge har et omfattende regelverk for planlegging, bygging, godkjenning og dokumentasjon av bygninger. I dette bladet gjengis de viktigste forholdene fra Pbl, SAK 10 og DOK. Blad 910.15 inneholder forhold i TEK17 og tekniske bestemmelser i Kommunale reglementet.
Byggereglene omfatter for VVS-bransjens vedkommende:

• Sentrale, statlige bestemmelser (lover og forskrifter med veiledninger, temaveiledninger, standarder og byggdetaljer - preaksepterte løsninger
• Lokale, kommunale bestemmelser (reglementer) 
• Bransjenormer (Våtromsnorm, Varmenorm, Rørhåndboka) og leverandøranvi- sninger

Plan- og bygningsloven (Pbl)
Dagens Pbl bygger på Bygningsloven fra 1985 med oppdatering fra 1997 og siste endring  fra 2017. Stortinget er den lovgivende makt.
Endringer i Pbl kan kun skje gjennom stortingsvedtak. Forskriftene kan endres av regjeringen. 
Pbl inneholder overordnede krav i seks adskilte deler:

1. Alminnelig del med fellesbestemmelser
2. Plandel med nasjonale, regionale og kommunale planstrategier og regler for planarbeid, reguleringer, konsekvensutredninger etc.
3. Gjennomføringsdel med bestemmelser for innløsning, erstatninger, utbygginger, refusjoner etc.
4. Byggesaksdel som er den viktigste for selve byggearbeidene, og som inneholder overordnede regler for godkjenninger, søknadsplikter, ansvar, kvalitetssikring, tilsyn, krav til tomt og byggetiltak.
5. Håndhevingsdelen tar for seg gebyrer og håndheving av lovverket.
6. Sluttbestemmelsene i den sjette delen inneholder ikrafttreden, overgangsbestemmelser og endringer i annet lovverk.

Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning (er under revisjon)
SAK10 inneholder regler for søknader og godkjenning av tiltak og foretak som skal drive med søknadspliktige tiltak, samt kontroll- og tilsynsregler. De viktigste reglene for rørleggerbransjens utøvere er:
Kap. 1 § 1-2 som angir definisjoner for viktige benevnelser i lov og forskrifter.
Kap. 2 Tiltak som krever søknad og tillatelse, jfr. Pbl § 20-2.
Varig og tidsbestemt bruksendring og oppdeling av boenheter.
Større omgjøringsarbeider og bryting av brannskiller og bærende konstruksjoner (unntak i kap. 4) 
Typisk: Skifte av gulvsluk i blokkleiligheter.
Kap. 4 Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse.
Tilbygg inkl. våtrom på under 15 m² og maks. to etasjer og reparasjon av bygningstekniske installasjoner. 
Kap. 5 Søknad og dokumentasjon
Søknader og erklæringer skal skje på standardiserte blanketter eller elektronisk på et skandinavisk språk.
Søknaden skal inneholde en gjennomføringsplan med oversikt over ansvarsområder.
Opplysninger i søknad om tillatelse til tiltak skal være relevante i tråd med § 5-4.
All dokumentasjon om tiltaket skal være tilgjengelig ved tilsyn og skrevet på et skandinavisk språk. 
Kap. 9 Foretak og tiltaksklasser
Sentral godkjenning av foretaket er frivillig.
Det er tre tiltaksklasser for inndeling av oppgaver etter vanskelighetsgrad og konsekvenser av mangler og feil. Tiltaksklasse 1 omfatter de enkleste tiltakene og klasse 3 de mest kompliserte.
Kap. 10 Kvalitetssikringsrutiner
Alle foretak som påtar seg ansvarsrett må ha rutiner for å styre, gjennomføre, dokumentere og kontrollere tiltaket og sørge for at alle involverte fra foretaket har nødvendige, oppdaterte kunnskaper. 
Kap. 11 Krav til utdanning og praksis
Det er fire utdanningsnivåer:
Svennebrev (fagarbeider), Mesterbrev eller fagskole, Høyskole (ingeniør) og Universitetsutdanning. 
Krav til søker/prosjekterende er normalt ett nivå høyere enn til utførelse. 
Tabell finner du i § 11-3.
Kap. 13 Sentral godkjenning for ansvarsrett
Inneholder bestemmelser for søknad og varighet (3 år).
Godkjenningen er frivillig. 

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK) med veiledning
DOK erstatter kapittel 3 i TEK10, og inneholder regler for dokumentasjon og omsetning av produkter til byggverk. 
Se 910.42 om byggevaredirektivet og CE-merking.
DOK har ulike regler for produkter som er CE-merket og ikke CE-merket. Det skal være et nasjonalt teknisk kontrollorgan, utpekt av DiBK (eksempelvis SINTEF Byggforsk) som sørger for godkjenning av CE-merkede produkter. I fremtiden skal alle produkter til byggverk være CE-merket. Byggevareforordningen fastsetter regler for omsetning og tilsyn av CE-merkede byggevarer. 
Byggevarer som ikke er CE-merket skal ha dokumenterte egenskaper som ivaretar grunnleggende krav, som f.eks. brann, HMS, støy, energiøkonomisering etc. Produsenten skal sørge for tilfredsstillende dokumentasjon.  
Det viktigste kravet til alle produkter, uansett CE-merking, er at all dokumentasjon skal være på norsk, eller på et annet skandinavisk språk.

Oversikt over godkjente produkter finner du hos Sintef Community.