910.42 CE-merking av produkter

CE-merking er et ”pass” som gjør det lovlig å markedsføre et produkt i alle medlemsland. Som det er forklart under, betyr imidlertid ikke dette nødvendigvis at produktet er egnet for all sluttbruk i alle medlemsland. Figuren viser hva CE-merkingen for et produkt (sement) etter NS-EN 197-1 skal inneholde:

CE-samsvarsmerking, som består av symbolet CE gitt i direktiv 93/68/EØF.

Identifikasjonsnummeret til sertifiseringsorganet.

Produsentens navn eller identifikasjonsmerke.

Produsentens registrerte adresse.

Navn eller identifikasjonsmerke til fabrikken der sementen ble produsert.

De to siste sifrene i året da merkingen ble påført.

Nummeret på EFs samsvarssertifikat.

Nummeret på den europeiske standarden.

Eksempel på standard betegnelse, som angir sementtype og fasthetsklasse, som spesifisert i punkt 8 i NS-EN 197-1.

Nødvendig tilleggsinformasjon.

Det såkalte Byggevaredirektivet har som mål å fjerne tekniske handelshindringer for byggevarer mellom medlemslandene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS). For å oppnå dette innfører byggevaredirektivet følgende fire hovedvirkemidler:

• et system for harmoniserte tekniske spesifikasjoner
• et omforent system for samsvarsattestering for hver produktfamilie
• tekniske kontrollorganer
• CE-merking av produkter

Direktivet har ikke som mål å harmonisere forskrifter. Myndighetene i EØS-landene og de som er ansvarlige for offentlige og private innkjøp, står fritt til å fastsette sine egne krav til ytelse for byggverk og derfor også for byggevarer. Det byggevaredirektivet harmoniserer, er prøvingsmetodene, metodene for deklarering av et produkts ytelsesverdier og metodene for samsvarsvurdering. Det overlates til forskriftsmyndighetene i det enkelte medlemsland å velge hvilke verdier som skal kreves for den tiltenkte bruken. I mange tilfeller vil de tekniske spesifikasjonene likevel fastsette minimums- eller maksimumsverdier.

Det er de nasjonale myndighetene som skal påse at CE-merkede varer som markedsføres i landene, virkelig oppfyller kravene i de tekniske spesifikasjonene. Hvordan denne markedskontrollen skal utøves, er det opp til myndighetene i hvert land å bestemme. For byggevarer som selges i Norge, er markedskontrollen lagt til Direktoratet for Byggkvalitet. De vil som regel foreta stikkprøver bare når det er mistanke om ulovligheter. Lovhjemmel for markedskontrollen finnes i plan- og bygningsloven § 77, og den er nærmere beskrevet i Teknisk forskrift kapittel 5.

CE-merkingen er ikke et kvalitetsmerke.

Den viser bare at produktet oppfyller forskriftskravene. Følgelig er det tillatt å påføre kvalitetsmerker ved siden av CE-merkingen forutsatt at formålet med dem ikke kan misforstås. Siden CE-merkingen bl.a. inneholder nummeret til den harmoniserte europeiske standarden, er det fort gjort å tro at produktet tilfredsstiller standarden på alle punkter. Det behøver det ikke gjøre, for CE-merkingen bekrefter bare samsvar med kravene i de punktene som er nevnt i tillegget til standarden. Skal man dokumentere samsvar med samtlige punkter i en europeisk standard, må det gjøres med egne merker, for eksempel NS-merking, eller på annen måte. CE-merking vil være nødvendig hvis produsenter ønsker å eksportere til land der CE-merking er obligatorisk.

NS-EN er en Europeisk standard som er fastsatt som Norsk Standard.