910.50 Garantier og ­reklamasjoner

910.50 Garantier og ­reklamasjoner

Forskjellen på reklamasjon og garanti

Reklamasjon
er en klage på en mangel ved kjøpet (jobben). Mangelen er til stede ved overtakelsen, men kommer først til syne senere, i løpet av reklamasjonstiden.

Eksempel:
Et gulvvarmeanlegg på badet er lagt med uisolerte tilførselsrør gjennom soverommene. Dette gjør at soverommene blir for varme på sommerstid, fordi gulvvarmen på badet er i drift hele året. Dette er en mangel som først kommer for dagen etter overleveringen. Altså en typisk reklamasjonssak.

Garanti
er en tilleggsytelse som gjelder uansett årsak og uansett om mangelen var til stede ved overtakelsen eller kom til synet senere, i garantitiden. Pass på at du som utførende har regress overfor leverandøren.

Eksempel:
En armaturleverandør garanterer sine produkter i 10 år. Etter åtte år ryker tilkoblingsslagene som er levert med batteriet. Leverandørens garanti kommer til anvendelse, dersom kunden ikke har vist grov uaktsomhet ved å ødelegge slangene.

Vær på vakt når leverandørens garantitid er kortere enn fem år: et typisk produkt kan være varmepumper som markedsføres med ett års garanti. I sånne tilfeller må rørleggeren passe på å få aksept av leverandøren for 5 års reklamasjonsrett, ellers kan rørleggeren stå alene med ansvaret for produktet når garantitiden er over.

Reklamasjonsretten

Reklamasjonsretten som kunden har, er hjemlet i lovverket (Bustadoppføringslova):

§ 32. Retting av mangel og skade

1. Forbrukaren kan krevje at entreprenøren rettar ein mangel om ikkje rettinga vil føre til kostnader eller ulemper som ikkje står i rimeleg høve til det forbrukaren oppnår.
2. Skade som mangelen har ført til på arbeid eller eigedom som er omfatta av avtalen mellom forbrukaren og entreprenøren, skal òg rettast dersom skaden er ei nærliggjande og pårekneleg følgje av mangelen.
3. Vil forbrukaren gjere gjeldande ein mangel, har entreprenøren krav på å få rette mangelen dersom rettinga kan skje utan vesentleg ulempe for forbrukaren, og forbrukaren heller ikkje elles har særleg grunn til å setje seg imot retting.
4. Retting skal skje innan rimeleg tid etter at forbrukaren har gjort mangelen gjeldande og har gjort det mogleg for entreprenøren å rette.
5. Skal det vere synfaring etter § 16, kan retting utstå til etter synfaringa dersom det ikkje er til ulempe for forbrukaren. Retting skjer for entreprenørens rekning.
6. Entreprenøren skal bere tilkomstutgifter, utgifter til konstatering av mangelen og andre utgifter som er ei direkte og nødvendig følgje av rettinga.
7. Entreprenøren kan likevel krevje pristillegg for arbeid og materialar som ikkje er omfatta av prisen, og som ville ha vore nødvendige jamvel om ytinga hadde vore utan mangel frå først av.

Kommentarer til lovteksten:

1. Retting av mangelen kan bli så kostbar og ulempene så store at det ikke står i rimelig forhold til det forbrukeren oppnår ved retting av mangelen.

   Et eksempel kan være opphugging av et kjellergulv for å skifte ut et 75 mm grenrør kun fordi det er reglementsstridig, men byr ikke på noen problemer for forbrukeren.

2. Dette gjelder også forhold der forbrukeren er på jakt etter en erstatning i form av penger istedenfor retting av mangelen.
3. Teksten sier altså at en følgeskade er omfattet av reklamasjonen.
4. Det må foreligge en god saklig grunn for at rørleggeren ikke skal få anledning til å rette egne feil og mangler.
5. Eksempelvis skal forbrukeren melde fra om en drypplekkasje snarest mulig, slik at lekkasjen ikke fører til store skader.
6. Ifølge § 16 gjelder ettårsbefaring, og kan utgås dersom forbrukeren gir sitt samtykke.
7. Alle kostnader for retting av mangelen skal bæres av rørleggeren.
8. Dersom mangelen skyldes at forbrukeren ikke har beskrevet produktet godt nok, kan rørleggeren kreve betalt for det som ikke omfattes av prisen, selv om jobben ikke hadde mangler.

Feil eller villedende opplysning i markedsføringen av et produkt er også en mangel ifølge § 27 i Bustadoppføringslova:
Mangel ligg òg føre dersom resultatet ikkje svarer til opplysningar om eigenskapar eller bruk som er gjevne i samband med avtaleinngåinga eller ved marknadsføring a. av entreprenøren eller på entreprenørens vegner, eller b. av nokan annan i eigenskap av eller på vegner av materialleverandør eller tidlegare salsledd. Første ledd gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut i frå at opplysningane har verka inn på avtalen, og opplysningane ikkje er retta i tide på ein tydeleg måte.

Som ansvarlig utførende overfor kunden er det derfor viktig at rørleggeren sjekker leverandørenes opplysninger før det anbefales og installeres.

FDV-instruks

Både garantier og reklamasjonsrett vil ofte være avhengige av forsvarlig drift av de tekniske anlegg, og det betyr at rørleggeren må overlate en FDV-instruks som han må følge, til kunden.
Dessuten må rørleggeren forsikre seg om at kunden forstår instruksen.
Driftes ikke anlegget som forutsatt, vil rørleggeren kunne avvise en reklamasjon som skyldes mangelfull drift eller vedlikehold.