910.57 Reparasjons- og ­rehabiliteringsarbeider

910.57 Reparasjons- og ­rehabiliteringsarbeider

Se også 910.50

Ved en vannskade forårsaket av et rørbrudd i vegg eller gulv kommer rørleggeren ofte i et dilemma når det gjelder omfanget av reparasjonsarbeidet. Kan han reparere det gamle kobberrøret i veggen eller skal han forlange veggen(e) og gulvet strippet for å legge om rørene i henhold til dagens krav? Skal han sette på en skjøtemuffe på et nedstøpt gulvvarmerør og la være å hugge opp og skifte ut hele sløyfen?

Huseieren bestemmer

Fire forhold må avklares sammen med huseier og eventuelt ­takstmann og forsikringsselskap:

• Hva er årsaken til skaden?
• Vil reparasjonen få uheldige konsekvenser?
• Følger reparasjonsarbeidet lover og normer?
• Kostnader.

Ifølge § 29-6 i Plan- og bygningsloven skal eieren av anlegget skal sørge for at nødvendig vedlikehold og reparasjon blir foretatt av fagkyndig personell. Rørleggerbedriften skal følge Lov om håndverkertjenester § 7 og frarå kundene løsninger som ikke kan anbefales.

Med andre ord, dersom huseieren vil beholde sitt gamle røropplegg og ikke lytter til rådene fra ”fagkyndig personell” som i dette tilfellet er rørleggerforetaket, er det to muligheter:

1. Nekte å utføre jobben.
2. Reparere etter eiers ønske og varsle ham og hans forsikringsselskap skriftlig om at omlegging/utskifting er anbefalt.

Det er naturlig å velge alternativ 2 dersom tiltaket ikke medfører fare for liv og helse. Skriftlig varsel kan utformes som en avviksmelding i forkant av utførelsen eller som en påskrift på fakturaen.

Det beste vil være å sende meldingen i forkant. Eieren da vil ­skjønne alvoret i situasjonen og fremdeles har mulighet for å rette seg etter fagmannens råd og eventuelt ta en ny runde med sitt forsikringsselskap.

Forslag til tekst i avviksmeldingen:

”I forbindelse med utførelse av rørleggerarbeid etter vannskade i din bolig ble du som eier anbefalt å legge om de gamle, skjulte rørinstallasjonene.

Vannledningene vurderes av oss som modne for utskifting på grunn av elde. Dessuten oppfyller de ikke dagens krav til vannskadesikre installasjoner.

Vår anbefaling ble ikke tatt til følge. Vi har derfor kun foretatt utbedring av skaden etter dine ønsker og forsikringsselskapets anvisninger. Kopi av denne avviksmeldingen er sendt ditt forsikringsselskap til orientering.”

Årsak til skaden

1. Skyldes skaden en ytre påvirkning som for eksempel gjennomboring eller spikring, vil det være naturlig å foreta en reparasjon uten omlegging.
2. Skyldes skaden en dårlig sammenføyning, kan skaden repareres på stedet.
3. Skyldes skaden manglende ekspansjonsmulighet for røret, skal røret legges om.
4. Skyldes skaden korrosjon eller aggressivt vann, bør det foretas en omlegging.
5. Skyldes skaden at røranlegget er gammelt eller at erfaring tilsier at rørtypen har dårlig kvalitet eller er feil montert, skal det legges om. (Erfaring viser at kobberrør fra 50-tallet har lengre levetid enn glødde rør fra 80-tallet!)

I tvilstilfelle bør det foretas en grundig analyse av årsaken til bruddet.

Konsekvenser

Ved skadeårsak 1 og 2 vil det som regel være små konsekvenser ved en reparasjon uten omlegging. Konsekvensene er avhengig av rørets beliggenhet i konstruksjonen. Forholdet blir for eksempel spesielt i en våtsone der membranen må brytes for å komme til skadestedet. Her oppstår ofte en tvist mellom forsikringsselskapet og kunden som ofte krever full rehabilitering av våtrommet. Rørleggeren blir ofte en meklingsmann og rådgiver. Det kan også oppstå en uenighet mellom forsikringsselskapet og rørleggeren. Forsikringsselskapet ønsker lavest mulig reparasjonskostnader mens fagmannen vil gjøre jobben slik hans yrkesstolthet tilsier. Nødvendigvis er det ingen motsetninger her. Utfordringen blir å finne et alternativ som alle parter er tjent med. I de fleste tilfelle vil en gjennomhulling av membranen ikke være tilrådelig. Det bør derfor kunne finnes andre alternativer som for eksempel installering av dusjkabinett eller å legge nye rør åpent. Gjør kunden oppmerksom på at sluket må renses regelmessig. Er det lekkasje i gulvet og sluket går tett, er skaden et faktum.

Ved skadeårsak 3, 4 og 5 vil en enkel reparasjon sannsynligvis føre til en ny skade kort tid etter utbedringen. Ligger røret slik til at et nytt brudd vil føre til skade på bygg og innbo, skal rørinstallasjonen legges om.

Lover og normer

Det er viktig at involverte parter kjenner til lover og vilkår som gjelder for denne typen arbeider:

Forsikringsselskapets vilkår som følger av

• Forsikringsavtaleloven
• Plan- og bygningsloven (Pbl)
• Lov om håndverkstjenester

Vilkårene sier at anlegget skal settes i samme stand som før vannskaden inntraff.

Spesielt vedr. forsikringssaker

Erstatningen kan fastsettes til hva det vil koste selskapet å:

• reparere/utbedre skaden til tilsvarende eller vesentlig ­til­svarende stand som før skaden eller
• gjenskaffe tilsvarende, eller i det vesentlige tilsvarende ting

eller

• gjenoppføre tilsvarende bygning.

Det er selskapet som bestemmer hvilket alternativ som skal benyttes og hvilken leverandør/entreprenør som skal benyttes. Det vil med andre ord si at det er forsikringsselskapet som tar den endelige avgjørelsen om hullet i kobberrøret skal loddes igjen eller om rørene skal legges om.

Rørleggeren har imidlertid en frarådnings- og veiledningsplikt overfor oppdragsgiver etter Lov om håndverkstjenester.

Rørleggerens uttalelser som fagmann bør veie tungt.

Teknisk forskrift (TEK) inneholder ikke anvisninger for reparasjon av brudd på ledninger. Reparasjonen må være av vesentlig omfang dersom TEK og Pbl skal benyttes. Men uansett gjelder kravet i Pbl § 87-1 som sier at:

”Arbeid på bygning må ikke utføres hvis det vil føre til at bygningen kommer i strid med denne loven – herunder bestemmelser gitt i medhold av loven – eller at den kommer ytterligere i strid med loven enn den allerede er.”

På godt norsk betyr dette at man ikke kan gjøre bygget eller delen av bygget dårligere enn det var før reparasjonen ble utført. Ofte er det vanskelig og økonomisk uforsvarlig å tilfredsstille kravene fullt ut. Derfor har loven en dispensasjonshjemmel i § 88. Adgang til dispensasjon forutsetter at følgende tre krav oppfylles:

• Arbeidet må være forsvarlig ut fra helsemessige forhold.
• Arbeidet må være forsvarlig ut fra brann- og bygningsmessige forhold.
• Arbeidet må ikke føre til at bygningen kommer ytterligere i strid med loven.

Kostnader

Når ikke annet er bestemt i forsikringsavtalen, har sikrede krav på full erstatning for sitt økonomiske tap. Som regel ender sakene med et kompromiss. Selskapet betaler sin erstatning og kunden betaler et mellomlegg for å få anlegget bygget etter det nye regelverket. Skal erstatningen utmåles etter reparasjons- eller gjenanskaffelseskostnad, kan sikrede kreve erstatning for slik kostnad selv om reparasjon eller gjenanskaffelse ikke blir foretatt. Dette gjelder ikke dersom noe annet fremgår av vilkårene. Sikrede kan kreve erstatningen utbetalt i penger, når ikke annet framgår av vilkårene. (En uheldig bestemmelse som ofte fører til mangelfull utbedring).

Kostnadene for utbedring av en skade må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Ofte vil det være sløsing med ressurser å foreta større inngrep enn det som strengt tatt er nødvendig. En god kommunikasjon mellom takstmann, kunde og rørlegger er nødvendig for å holde kostnadene på et fornuftig nivå.

§ 14. Rett til å få tjenesten utført
(1) Forbrukeren kan fastholde avtalen og kreve at tjenesteyteren utfører tjenesten når det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe for tjenesteyteren i forhold til forbrukerens interesse i at tjenesteyteren utfører tjenesten.

Vi har også tilsvarende bestemmelse i bustadoppføringsloven 32 dersom dette er nybygg:

§ 32. Retting av mangel og skade
Forbrukaren kan krevje at entreprenøren rettar ein mangel om ikkje rettinga vil føre til kostnader eller ulemper som ikkje står i rimeleg høve til det forbrukaren oppnår. Skade som mangelen har ført til på arbeid eller eigedom som er omfatta av avtalen mellom forbrukaren og entreprenøren, skal òg rettast dersom skaden er ei nærliggjande og pårekneleg følgje av mangelen.