910.71 BIM
910.71 BIM
Hva er BIM?
Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) building information modeling er digitale modeller av et bygg. Det finnes BIM for hvert av de forskjellige fagområdene (bygg, struktur, elektro, VVS, rør osv.) og man kan også kombinere disse modellene til en tverrfaglig BIM.
BIM er en tredimensjonal digitalisert modell for relevant informasjon om et byggeprosjekt.
Hvorfor BIM?
Figur 1. Kilde: NTI CADcenter AS.
BIM forenkler planleggingen og utførelsen av byggeprosjekter. Informasjonen omfatter fysisk utforming og arkitektur, og like viktig; informasjon om tekniske systemer og utstyr, kvalitetsinformasjon, innredninger, rom og arealinformasjon osv. Modellen er tilgjengelig for alle de ulike aktørleddene i byggeprosessen, fra snekkere og flisleggere til arkitekter, ingeniører og rørleggere. Ved at de samarbeider i denne modellen unngår man svært mange tabber, og forenkler både planleggings- og byggeprosessen.
BIM gjør dermed kommunikasjonen mellom de ulike faggruppene bedre, og sparer både penger, tid og miljø. Her skjer alle endringer koordinert, og alle involverte kan hente ut den informasjonen de trenger.
BIM er utgangspunktet når arkitekt og rådgivende ingeniører sammen med de øvrige prosjekterende skal begynne å modellere løsninger i sin DAK-programvare. Allerede fra ganske tidlig i prosjekteringen kan det være interessant å sjekke kollisjoner mellom fagene, for eksempel ventilasjonskanaler som er prosjektert gjennom bærende søyler eller for å unngå kryssing av kanaler og rør i samme plan.
Det er billigere å gjøre feilene med bits and bytes enn med stål
og betong!
Hvem bruker BIM?
Flere store, og spesielt offentlige byggherrer, har innført krav om BIM-bruk, som for eksempel Statsbygg, Forsvarsbygg, Undervisningsbygg og Helsebygg. Det samme gjelder også store private aktører som Statoil.
BIM og rørleggerforetakene
Noen rørleggerforetak utfører detaljprosjektering. De benytter tegneprogram med mulighet for prosjektering i 3D. Vanligvis ligger AutoCAD eller Revit i bunnen som hovedplattform, og i tillegg til dette har man lisensierte VVS-menyer i disse programmene fra f.eks. MagiCAD. Alle objekter inneholder parametere som man kan styre etter ønske, slik at man kan eksempelvis eksportere ut en rapport over alle soneventiler og også hvilken forhåndsinnstilling disse skal ha, basert på trykkfallsberegninger som er utført i programmet. BIM er en digitalisert arbeidstegning. I større prosjekter er det BIM-koordinatorer som samarbeider og kjører kollisjonskontroller før nye arbeidstegninger sendes ut. På denne måten unngår man kollisjoner på byggeplass. Det er enkelt å ta ut eksakte mengder på utstyr som f.eks. rør og ventiler, og alle de store leverandørene har sine egne produkter på en produktserver. På denne måten kan man tegne reelle produkter med realistiske mål.
Rørleggerforetak som ikke prosjekterer må også sette seg inn i BIM-teknologien for å kunne forstå de nye tegningene og modellene. Ikke minst må rørleggeren kunne drøfte løsninger med andre faggrupper og konsulenter på bakgrunn av BIM-prosjekteringen. Dette stiller krav til kunnskap om BIM.
Figur 2. Kilde: www.buildingsmart.no.
BIM sparer miljø, tid og penger!
Hele 15 prosent av alle materialer som fraktes inn på en byggeplass ender med å fraktes ut igjen som søppel. Dette skyldes som regel dårlig planlegging, og at mangelfull kommunikasjon mellom de ulike faggruppene fører til tabber og feil. Med BIM unngår man dette, ved å sikre samhandling og kommunikasjon på tvers av fagområdene. Alle endringer skjer koordinert, og de involverte i byggeprosessen kan hente ut informasjonen de har bruk for. I tillegg effektiviseres samhandlingen mellom aktørene gjennom systemet.
På denne måten spares både tid, penger og miljø. Ved at alle endringer er koordinert og alle involverte kan hente ut den informasjonen de trenger, reduseres også byggekostnadene og man unngår feilprosjektering.
Figur 3.