940.00 Vannskadesikring - generelt

Vannskadesikkerhet har vært et omdiskutert tema i byggebransjen i lengre tid. Kravene som stilles finner vi i Byggteknisk forskrift (TEK). Det grunnleggende funksjonskravet har vært mer eller mindre uforandret siden TEK97. I perioden fra 1997 til 2010 var det følgende funksjonskrav i §9-5 Sanitæranlegg:

“Anlegget skal utføres slik at lekkasjer forhindres mest mulig. Det skal være tett ved maksimalt forekommende driftstrykk og det skal være lett utskiftbart. Eventuelle lekkasjer skal kunne oppdages raskt og ikke føre til unødig skade på andre installasjoner eller bygningsdeler.”

I TEK10 ble unødig tatt ut av funksjonskravet, og funksjonskravet ble til §15-6 Innvendig vanninstallasjon (2) b):

“Det skal legges til rette for enkelt vedlikehold av vanninstallasjon. Vanninstallasjonen skal være lett utskiftbar. Lekkasje skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjon og bygningsdel. Det skal være tilfredsstillende avstengningsmulighet. Stoppekran skal være lett tilgjengelig og merket.”

I dag er det TEK17 som gjelder og funksjonskravet har blitt delt opp i flere punkter som ivaretar ulike deler, men hovedbudskapet er det samme. §15-5. Innvendig vanninstallasjon stiller krav til vanninstallasjonen.

TEK17 §15-5. Innvendig vanninstallasjon sier:

• (3) Installasjoner skal:
  • a) tilrettelegges for framtidig vedlikehold og være lett utskiftbare
  • d) ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasje
• (4) Lekkasje skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjoner og bygningsdeler

Det finnes flere krav til vanninstallasjonen under §15-5, men dette er de punktene som direkte påvirker kravsnivået for vannskadesikkerhet.

I tillegg til krav til selve vanninstallasjonen, stilles det krav til rom med vanninstallasjoner i §13-15. Våtrom og rom med vanninstallasjoner. Våtrom har egne tydelig krav gjennom punkt (1) og (2) som er relativt enkle å forholde seg til. Punkt (3) omhandler andre rom med vanninstallasjoner og sier:

• (3) I øvrige rom med vanninstallasjoner gjelder:
  • a) Gulv og vegger som kan bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige materialer
  • b) Rommet skal utformes slik at eventuell lekkasje synliggjøres
  • c) Bygningsdeler med innebygd sisterne eller lignende skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasje fra installasjonen

Alle disse forskriftskravene har tilhørende veiledning med informasjon og eventuelle preaksepterte ytelser som oppfyller hele eller deler av funksjonskravet. De preaksepterte ytelsene er ikke krav, men dersom man velger andre metoder for å oppfylle funksjonskravet, må det dokumenteres ved hjelp av analyse iht. §2-2. Dokumentasjon for oppfyllelse av funksjonskrav. Underlag for detaljprosjektering i TEK17. Omfanget av en eventuell analyse står nærmere beskrevet i veiledningen. 

Når man skal vurdere vannskadesikkerheten i et bygg er det viktig at man ser alle disse kravene med tilhørende veiledning i sammenheng. Det er ingen hemmelighet at bransjen synes dette er utfordrende og ulike aktører har ulike tolkninger av hva som er kravsnivået. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har fått mange henvendelser og svarer på spørsmål om tolkning av regelverket. Mange av disse svarene er offentlig tilgjengelig via siden www.einnsyn.no. Vi må forholde oss til de svarene for tolkning som blir gitt, da de representerer intensjonen bak regelverket.

DiBK har blant annet uttalt at intensjonen bak regelverket ikke er å implementere sikkerhetstiltak for å forhindre enhver tenkelig overflateskade i en lekkasjesituasjon. Gulv og vegger som kan bli utsatt for lekkasjevann skal ha fuktbestandige materialer som tåler en begrenset fuktpåkjenning over kortere tid og anlegget skal prosjekteres slik at en lekkasje oppdages og ikke fører til strukturelle skader på byggverket. 

TEK17 beskriver minimumskrav som må tilfredsstilles for at et byggverk kan oppføres lovlig i Norge. Rørhåndboka har mange blader som omhandler vannskadesikkerhet og de skal synliggjøre god bransjepraksis og beskrive løsninger som ivaretar de kravene som stilles. I enkelte tilfeller beskriver Rørhåndboka løsninger som overoppfyller selve forskriftsteksten, men da er vi tydelige på det og håper det kan være til inspirasjon for byggherrer som ønsker å løfte bygget opp på et høyere nivå ved å beskrive det i sin kravspesifikasjon. 

I den tiden regelverket har hatt mer eller mindre de samme kravene til vannskadesikkerhet, har bransjen og teknologien gått videre. Dagens produkter er bedre, måten vi jobber på har endret seg og bransjen har gjort seg en del erfaringer. Dette tar vi hensyn til i våre vurderinger når vi nå (2025) har revidert Rørhåndbokas innhold mht. vannskadesikkerhet. Det viktigste tiltaket mot vannskader er godt håndverk!

I disse bladene kan man lese mer:

• 312.53 Fordelerskap for rør-i-rør – lekkasjesikring
• 312.31 Tetthetsprøving av vann- og avløpsledninger innomhus
• 314.07 Automatisk lekkasjestopper
• 314.08 Automatisk lekkasjestopper – regelverk og anbefalinger for bruk
• 314.08.1 Sjekkliste for montering av automatisk lekkasjestopper
• 314.10 Alternative løsninger for vannskadesikring av toalettrom
• 315.02 Veggmonterte klosetter med skjulte sisterner
• 940.01 Vannskadesikring – næringsbygg
• 940.03 Vannskadesikring - kjøkken
• 940.10 Føringsveier for forbruksvann – generelt
• 940.11 Føringsveier for forbruksvann - rør og komponenter, synlig installasjon
• 940.12 Føringsveier for forbruksvann - rør og komponenter i sjakt
• 940.13 Føringsveier for forbruksvann - rør og komponenter i innkassing
• 940.14 Føringsveier for forbruksvann - rør og komponenter over nedforede himlinger
• 940.15 Føringsveier for forbruksvann - rør og komponenter i vegger og etasjeskiller