940.01 Vannskadesikring – næringsbygg
Se også 940.00, 314.08, 314.10 og 940.10
Kravene til vannskadesikkerhet er de samme for boliger og ulike typer næringsbygg (se kravene som gjelder i “940.00 Vannskadesikring – generelt”). Ulike typer føringsveier og vurderinger for disse blir omtalt i bladserien “Føringsveier for forbruksvann” (se 940.10-940.15). Bruken, tilstedeværelsen og utformingen av næringsbygg varierer, og det har en betydning for hvilke tiltak for vannskadesikring som er mest effektive. Det er for eksempel vanlig å ha toalettrom med mange toaletter, andre rutiner for renhold, driftspersonell, sentral driftsovervåking, andre krav til estetikk, osv, som vil påvirke. Planleggingsfasen er som alltid avgjørende for gode løsninger og prosjekteringsgruppen bør tidlig ta stilling til hvordan kravene i TEK17 skal tilfredsstilles. Under kommer vi med noen råd.
Bygningsmessige materialer
Velg materialer som tåler en begrenset fuktpåkjenning over kortere tid i rom med vanninstallasjoner. De fleste tradisjonelle gulvoverflater tåler dette, men vær også bevisst på hvilke materialer som velges på innsiden av sjakter. Valg av bygningsmessige materialer er ikke rørleggerens ansvar.
Toalettrom (rom med mange toaletter)
Preakseptert ytelse nr. 1 til §15-5. (4) Lekkasje skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjoner og bygningsdeler, sier:
1. Lekkasjer fra innebygde sisterner eller lignende må synliggjøres. I andre rom enn våtrom må lekkasjen i tillegg føre til at vannet stenges automatisk.
Disse rommene har jevnlig besøk av mange mennesker som vil melde fra om en eventuell lekkasje. Toalettene rengjøres ofte og det forekommer stadig søling med vann som gjør det vanskelig å finne gode plasseringer for tradisjonelle fuktfølere til lekkasjestoppere. Istedenfor automatiske lekkasjestoppere, bør større toalettavdelinger ha gulvsluk, selv om gulvet ikke har fall. Rommet behøver ikke å defineres som et våtrom med krav til membraner, men ha en gulvoverflate som tåler en begrenset fuktpåkjenning over kortere tid.
En annen løsning er å montere sensorer som åpner for vann (og lys) når folk går inn på toalettet, og stenger vannet når folk går ut av rommet. En vannskade oppstår gjerne når det ikke er folk til stede. Derfor er det en fordel om vannet er stengt av når det ikke er folk i rommet. Sensorene på store, felles toaletter stenger naturlig nok for vanntilførsel til hele rommet når det er tomt for folk.
Se blad 314.10 Alternative løsninger for vannskadesikring av toalettrom.
Kjøkken/tekjøkken
Preakseptert ytelse nr. 2 til §15-5. (4) Lekkasje skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjoner og bygningsdeler, sier:
2. Hvis bygningens faste vanninstallasjon har et innendørs tappested hvor lekkasjevannet ikke vil renne til et sluk eller i et overløp, må det monteres en automatisk lekkasjestopper. Det samme gjelder for tilkoblingspunkter for produkter og utstyr som bruker vann, for eksempel vaskemaskin og oppvaskmaskin. Automatisk lekkasjestopper er en fuktføler som gir signal til en ventil som stenger vanntilførselen.
I kontorbygg er det ofte plassert kjøkken/tekjøkken i alle etasjer. Her finnes det så og si alltid produkter og utstyr som bruker vann, og som ikke defineres som en del av byggets faste vanninstallasjon. Det betyr i praksis at preakseptert ytelse nr. 2 utløses og at det må installeres automatisk lekkasjestopper. Det gjelder også for eventuelle enkeltplasserte vanntilkoblede kaffemaskiner eller lignende.
Se blad 940.03 Vannskadesikring - kjøkken
Sentral driftsovervåking (SD-anlegg)
Anlegg med sentral driftsovervåking kan ha sensorer som melder fra om vannlekkasjer på utstyr eller rørnett til den sentrale enheten. Byggdrifteren sørger så for hvilket tiltak som skal iverksettes. Dataovervåking av lekkasjer er kjent teknologi. I tillegg til stengeventilen består systemet av trykk- eller vannmengdemåler(e) som registrerer vannforbruk og trykkforhold. Registreringen går til den sentrale driftsenheten, som analyserer uregelmessighetene og stenger vannet etter en fastsatt tid.