940.73 Lodding

940.73 Lodding

(Se også 940.70 og 940.77)

Innledning

Forskjellen på sveising og lodding av metallrør er temperaturen. Ved sveising tilsettes så mye varme at materialet i røret smelter sammen med den påsveisede delen eller røret. Ved lodding smeltes kun tilsatsmaterialet (loddetråden), ikke røret, slik at delen heftes til røret etter at det er størknet og avkjølt. Fordi loddingen ikke krever høye temperaturer, vil metoden gi mindre deformasjoner enn sveising. Loddingen gir sterke skjøter med god kvalitet og pene overflater.

Loddemetoder

Det skilles mellom

• Myklodding – smeltetemperatur under 450 °C
• Hardlodding – smeltetemperatur over 450 °C
  (vanligvis mellom 600 og 1100 °C ):
  • Sveiselodding
  • Kapillarlodding

Til myklodding brukes vanlig tinnlodd og loddebolt eller elektriske loddeapparater. Materialer som egner seg for myklodd er kobber, sink og aluminium. Metoden benyttes ikke for sammenføyning av trykkrør.

I rørleggerbransjen forbindes myklodd med smeltetemperaturer rundt 250 °C. Dette er en definisjon som ikke stemmer helt med standarden, men som særlig benyttes for kapillarlodding av ferdige tilpassede rørdeler. Ifølge terminologien er kapillarlodding en form for hardlodding.

Til hardlodding benyttes gassflamme (propan eller acetylen) eller spesielle elektriske loddemaskiner. Hardlodd benyttes mest for sammenføyning av kobberrør og til hardmetaller.

En viktig fordel med hardlodding er at mange ulike grunnmaterialer kan sammenføyes, og med ulike loddemetall.

Sveiselodding

Metoden likner på vanlig sveising, men uten at grunnmaterialet smelter. En åpen fuge fylles med tilsatsmateriale etter at røret er renset. Det benyttes tilsatsmateriale tilpasset materiale. Sølvlodd kan benyttes ved sveiselodding, men som regel benyttes bronselodd, og uten at flussmiddel er nødvendig.

Kapillarlodding

Kapillarlodding er den mest vanlige metoden for lodding av kobberrør. Skjøtens styrke er avhengig av åpningen og lengden av spalten mellom røret og delen. Spalteåpningen er mellom 0,05 og 0,2 mm.

Ved bruk av bronselodd kan åpningen være 0,2–0,3 mm. Smale spalteåpninger gir bedre styrke enn vide åpninger. Lengden av loddespalten skal være minst tre ganger rørets godstykkelse.
Riktig spalteåpning sørger for at tilsats-materalet suges inn ved hjelp av kapillar-kreftene som oppstår mellom røret og delen når det varmes opp.

Til kapillarlodding må benyttes et flussmiddel (fluks) som fjerner overflatebelegg som fett og oksider, slik at den metalliske kontakten mellom flatene blir god. Før flussmiddelet påføres må røret og delen pusses med en matte eller børste for å fjerne store urenheter på flatene.

Som regel brukes tilsatstråd med andel av sølv, avhengig av hvilket materialet som skal loddes.

Styrken til en kapillarskjøt er avhengig av spalteåpning, loddemetall og utførelse av loddingen.

Alle kapillardeler kan loddes opp til 108 mm.

Materialer og bruksområder

Det finnes mange ulike tilsatsmidler/tråder og flussmidler. I tabellen er vist hovedområdene for bruk av ulike tråder og temperaturer. Har du et spesialoppdrag, kontakt leverandøren.