940.82 Trykkprøving med luft

940.82 Trykkprøving med luft

Trykk- og tetthetsprøving av rørledninger bør i hovedsak skje med tilsvarende medium som rørene skal føre.

Rør som skal føre væsker bør prøves med vann, rør som skal føre gassformig medium bør prøves med luft i likhet med kummer og tanker.

Avløpsrør kan også tetthetsprøves med luft.

Husk å følge leverandørens anvisninger.

Kun i helt spesielle tilfelle skal vannledninger trykkprøves med luft. Det kan være på steder hvor ledningsnettet ikke kan tømmes og av den grunn kan fryse eller det av andre årsaker er hensiktsmessig å benytte luft. Ved frostfare kan det også benyttes vann som prøvemedium, men rørene må tømmes ved hjelp av en kompressor som sørger for at alt vannet blåses ut av ledningene.

Alle rørender må åpnes ellers kan vann lett bli værende igjen i blindledningene.

Regelverk for trykk- og tetthetsprøving

Det finnes lite i regelverket om trykkprøving med luft. Det nærmeste vi kommer er Forskrift om trykkpåkjent utstyr med veiledning. I § 12 er det beskrevet noe om trykkpåkjenning av aktuelle rørsystemer. Det stilles ikke spesifikke krav til vanlige rørinstallasjoner under 10 bar i bygg. Men dette betyr ikke at trykkprøving med luft ikke er underlagt strenge -sikkerhetstiltak og at prøvetrykket alltid må tilpasses rørmaterialet.

I Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (Byggherreforskriften) er det i § 8 krav til plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø.

Hvorfor er trykkprøving med luft farlig?

Luft er en gass. Det som kjennetegner gasser i forhold til faste og flytende stoffer er molekylstrukturen:

• I faste stoffer er bindingene mellom molekylene svært sterk og molekylene er stillestående ved uendret temperatur.
• I vann er bindingene mindre og molekylene mer bevegelige – former seg etter røret.
• I en gass ligger molekylene langt fra hverandre og beveger seg helt fritt i forhold til hverandre.

Volumet av molekyler i en gass er lite i forhold til gassens totale volum. Derfor er det mulig å komprimere gasser, men ikke vann.

I en gass er molekylene i stadig bevegelse. Molekylene rammer veggene hele tiden i det rommet de er innesperret i. I et lukket rør med luft ved 0 °C og 1 bars trykk vil hver cm2 av rørveggen rammes av 3 x 1023 slag pr. sekund. Gjennomsnittshastigheten på molekylene er 500 m/s! Når vi øker trykket til 10 bar i det luftfylte røret og holder temperaturen konstant, vil volumet av gassen komprimeres til 1/10, men molekylene og dermed slagene mot rørveggen vil øke 10 ganger.

Det er altså ikke den økte energimengden alene som gjør det farlig å trykkprøve med luft, men molekylenes oppførsel, dvs. hastigheten på slagene mot rørveggen.

Så lenge luften holder seg innenfor rørveggen, vil det ikke oppstå noen fare. Men så snart rørveggen eller en skjøt gir etter, eller vi skal avlaste trykket i røret, vil energimengden bli utløst på en eksplosjonsartet måte på grunn av hastigheten på molekylene.
Jo større røret er, desto flere molekyler er i bevegelse. Derfor er det ekstra farlig å trykkprøve store ledninger og tanker med høye lufttrykk.

Anbefalinger fra produsentene

Alle produsenter av rør anbefaler trykkprøving med vann og etter kriteriene i NS 3420.

Produsentene av PEX-rør beskriver et alternativ med luft, begrenset til et overtrykk på 0,2 til 0,3 bar. Absolutt maksimum er 0,5 bar. Alle skjøter og koplinger skal pensles med såpevann for lokalisering av lekkasjer. Avløpsrør og plasttanker kan tetthetsprøves med luft med 0,1 bars overtrykk, dvs. 1 meter vannsøyle.

• Trykkprøving med luft har forårsaket dødsfall i rørlegger­bransjen.
• Vær forsiktig og bruk godkjente manometre med riktig inndelt skala ved prøvingen.
• Fyll opp langsomt og kontroller underveis.
• Pass på å installere ventiler for langsom avlastning av ­prøvetrykk.
• Finn aldri på å avlaste nettet gjennom innsatte plugger!
• Husk verneutstyr som øyvern og øreklokker.
• Bruk sikre koplinger beregnet på trykkluft.
• Merk farlig sone.
• Trykkprøvingen skal dokumenteres med protokoll/sjekklister iflg. KS-systemet.