940.94 Fastklammer

940.94 Fastklammer

Fastklammer benyttes i rørledningen for å forhindre bevegelse mellom røret og bygningskonstruksjonen. Dessuten for å kontrollere utvidelsen ved temperaturforskjeller. Røret låses fast ved hjelp av klammer som eksempelvis monteres mellom to muffer eller andre utstående deler på røret som ikke gir mulighet for at klammeret kan gli.Fastklammer må aldri monteres utenpå isolasjonen (bruk i så fall spesialprodukter som leverandøren anbefaler) og må kunne ta opp vekten av røret. Spesielt viktig er dette ved vertikale rørføringer der fastklammeret må kunne ta opp hele vekten (inkludert vekten av mediet) mellom fastpunktene.

For plastrør skal fastpunktklamring alltid gjøres på rør med muffe og på rørdeler med klamringsfelt i muffen.

Det er spesielt viktig at løpemuffer blir fastpunktklamret. Fastklammer for lette rør med små trykk festes med enkelt og solid festeutstyr til bygningskonstruksjonen.

Store anlegg og rør med høye temperaturer og store trykk krever solide og vibrasjonsdempende fester som skal beregnes og dokumenteres.

Fastpunktene må dimensjoneres for å tåle belastningen som ekspansjonen forårsaker. For en 54 mm rørledning med et innvendig trykk på 10 bar skal fastpunktet motstå en kraft på ca. 300 kg. Det er ikke bare selve fastpunktet som skal tåle påkjenningen. Like viktig er det at fastpunktet er festet i en konstruksjon og med festemateriell som tåler de kreftene som oppstår.

Som regel benyttes ferdig produserte løsninger for fastpunkter. Disse kan monteres i tak, på gulv og på vegg, både for vertikale (stående) rør og horisontale (liggende) rør. Fastpunktene skal utføres slik at de ikke overfører lyd og vibrasjoner til bygningskroppen.

Til oppheng av fastpunkter skal ikke benyttes så lange pendler at pendlene gir etter eller bøyer seg ved utvidelser av røret. Lange pendler skal avlastes med skråstag.

Mellom fastpunkter monteres glideklammer, se side 940.95. Er det snakk om store utvidelser i lengderetningen på røret, benyttes det kompensatorer, slangebøyer eller lyrer (”omega-bøyer”) mellom fastpunktene, se 940.98.